tanker

Er det slutt?


Helt fra jeg var liten har jeg drømt om hvordan livet skal bli når jeg blir stor. Jeg har tegnet, skrevet og drømt. Kreativiteten har alltid vært der. Helt fra jeg kunne skrive har jeg ført en form for dagbok. Alt fra hemmelig dagbok med lås til Topp skoledagbok. Jeg liker å skrive, få det ned på papiret.

Men i det siste har det vært slutt. Jeg har åpnet bloggen mange ganger, men ikke fått meg til å skrive. Kreativiteten har vært borte. Det samme har lysten. Og da har jeg bare lukket den igjen. Men så kommer samvittigheten, jeg blir stresset over å skrive noe.  Jeg har blogget i over 8år. Herremin det er lenge det! Så lenge har det vært en del av min hverdag. Vår hverdag. Daglig tenker jeg på innlegg, tar bilder og planlegger. Men i det siste har jeg ikke hatt det i tankene, og da har jeg heller ingenting å skrive. 

Det hele startet som en hobby. Jeg delte mine interiør prosjekter, store som små. Det var en gang i tiden hvor jeg pusset opp møbler, malte rom, sydde gardiner og puter, sprayet gamle interiørskatter, puslet med detaljer og var kjempe kreativ. Det var gøy å dele, inspirere og være kreativ. Den gangen var jeg også anonym på bloggen, Drømmeverden het jeg da. Så utviklet denne hobbyen seg til en business og jeg startet Drømmeverden interiør. På samme tid bygget vi drømmehuset vårt. Mange tusen fulgte oss på veien. Bloggen ble en plattform for interiør og ikke minst en markedsføringskanal for butikken min. Alt salg på nettbutikken kom fra den eller andre sosiale medier. Sprøtt? ja, det er sprøtt! Jeg var ikke anonym lenger heller. Leserene mine ville ha mer om meg, familielivet, barna, trening og mat. Og det fikk de litt etter litt, jeg delte mer og mer. Det hadde en bakside også. Bygdedyret våknet og glefset stadig vekk til. I begynnelsen hatet jeg det, men etterhvert ble jeg mer og mer sterk. Janteloven sitter godt i her i Norge, og spesielt på bygda. #fuckjanteloven

Det siste året har jeg brukt mye tid på å finne meg selv. Hvor vil jeg med bloggen? Den kreative hobby bloggen forsvant da jeg startet butikken. Interiørbutikk bloggen forsvant da jeg la ned butikken. Det er begrenset for hvor mange ganger jeg kan bytte ut tekstiler, interiør og møbler her hjemme. For til deg som ikke har forstått det tidligere; mye av det jeg presenterte her på bloggen av interiør var ikke mitt, men stylet her hjemme for å ta bilder til nettbutikken. Jeg har fortsatt en stor interesse for interiør og deler mer enn gjerne interiør bilder og diverse stylinger.

Den siste tiden har jeg vært innom tanken om jeg skal legge ned bloggen. Jeg har aldri hatt bloggen som et levebrød slik som et knippe andre mennesker har i Norge. Og da blir jeg irritert på meg selv for at jeg gir meg selv dårlig samvittighet for å ikke blogge en dag. Jeg har ingen jeg må please, men da jeg hadde butikken "måtte" jeg blogge jevnt for å holde salget oppe i nettbutikken/butikken. Bloggen var engang et fristed, og det er nettopp det den skal være. Min drømmeverden. Jeg har kommet frem til at jeg elsker å skrive, dele og inspirere. Og det tenker jeg å fortsette med, på mine egen premisser♥

♥Håper du vil følge meg videre på ferden♥

-Redd for å drømme-


Når ble vi det egentlig? Barn drømmer, de tillater seg å drømme. Noen ganger går drømmene over i ville fantastier, men de tørr ihvertfall. På et punkt i livet så slutter disse drømmene, de blir lagt lokk på og gjemt bort. Jeg vet ikke når dette skjer, men mulig det skjer når man blir voksen. Mulig det er på det punktet vi går fra å være drømmer til realist. Voksenrollen er full av bekymringer og viktige valg. 

Hvorfor stopper vi voksne oss fra å drømme stort? Jeg er en drømmer, det har jeg alltid vært. Men jeg realiserer en del av drømmene mine også. Ihvertfall de realistiske drømmene. Man skal ikke være redd for de store drømmene, gå for de! Livet er for kort til å legge lokk på drømmene sine. Hvis du ikke realiserer noen av de så lever du ikke, du bare eksisterer. La dette livet telle og gjør det du drømmer om. Jeg snakker ikke om å være uansvarlig eller gjøre noe veldig drastisk. Men lytt til den indre stemmen din. Magefølelsen. For den er en blanding av dine erfaringer. Jeg har fulgt magefølelsen hele livet og hittil har det gitt meg så mye, og mange opplevelser. 
Hvorfor er vi redde for å drømme stort og sikte høyt? Er det fordi vi er redde for å bli skuffet? Å feile? Redd for hva andre tenker? Jeg har levd etter mottoet: det er bedre å angre på noe du gjorde, enn noe du ikke gjorde. Jeg vil ikke sitte på gjerdet og tenke hva om............ Det er livet for kort til.

Så kom igjen, drøm stort! Reach for the stars. Det er eneste måten og leve et liv du innerst inne elsker♥

Ting er ikke så perfekt som du tror!


Det kan jeg skrive under på... For er det en ting jeg har lært etter å ha drevet butikk i 6år så er det nettopp dette. Jeg har fått komme tett innpå mennesker, både på godt og vondt. Iløpet av disse årene har jeg hatt så mange fine samtaler med kunder, mange av de har blitt mer enn kunder også. Mennesker jeg setter pris på. Men det er ikke de jeg vil snakke om idag, for dette er ekte og ærlige mennesker som ikke lever bak en fasade. Men desverre så er det mange som lever bak en fasade. Vi kjenner vel alle til noen som gjør oss litt ekstra nysgjerrige. De har det så fint og flott her i livet, har fint hus, fin bil, kjærlighetsturer hit og dit, ute og reiser, designklær, shopper, sosiale, morsomt på jobb, baker-leker-ut påtur med barna.... Og ALT blir dokumentert på "skryteboka" (les: facebook). Jeg vil ikke ta alle under en kam, for noen mennesker lever nok drømmelivet. Og jeg er stor fan av drømmelivet, men nå er jo også det individuelt hva som er betegnelsen på det. Vi har ett liv og det synes jeg vi alle skal leve til det full og fylle det med alt som er viktig for oss. 

Det jeg vil ta opp med dere lesere idag er at ting sjelden er så perfekt som det ser ut som. Jeg ble som sagt godt kjent med mange mennesker, og etterhvert sluttet jeg å la meg overraske. Ting var sjelden slik som jeg hadde sett det for meg. Den supermammaen som mange av oss så opp til var sliten, bakte alltid med toro-mix og glemte også å ta med gummibukse på skogdagen. Hun fine fruen som alltid hadde pumps, design veske og en liten hund på armen handlet aldri noe til fullpris, og måtte alltid holde av ting frem til lønningsdag. Jeg har mange historier å velge mellom, og vil dele noen med dere. 

"En kunde var skikkelig missunnelig på nabo familien. De var så flinke til å ta med barna ut på tur, bake og lage fine søndagsmiddager. En søndag ble det lagt ut en slik status og bilder på facebook hvor de bakte boller, var ute på tur og hun laget stek til middag. Den kvelden møttes mennene ute i hagen. Mannen til nabokona uffet seg og gledet seg til mandag med jobb og hverdag igjen. For ungene bare krangler, kjerringa skrek og stemningen var ikke bra. Dette fortalte mannen til kunden min den kvelden og hun fikk seg en tankevekker. På bildene så alt så idyllisk ut. Kunden min fortalte meg også at naboparet gikk fra hverandre 1år etter..."

"En kunde som kjører en ny og fin BMW, en sånn bil som står på min ønskeliste, kom ganske stresset og irritert innom en dag. Hun kom da rett fra NAV. Permisjonen hennes var akkurat ferdig og hun hadde ikke jobb, noe hun visstnok ikke hadde før hun ble gravid heller. Hun visste ikke hvordan de skulle klare seg nå som hun ikke fikk penger og mannen hennes gikk også på NAV. Men det var ikke aktuelt å selge bilen skjønte jeg. Det var viktig å opprettholde statusen.."

Det er skremmende hvor mange som levde i skikkelig dårlige forhold. Kvinner jeg trodde var sunne og spreke hadde spiseforstyrrelser. Mammaer som ikke visste hvor de skulle starte fordi barnet deres var en skikkelig utfordring. Hvor mange som slet økonomisk. Depresjoner og andre psykiske lidelser. Men det de alle hadde til felles var at de hadde et perfekt liv på facebook. 

Det jeg vil frem til er at du ikke må la deg lure av det perfekte liv på sosiale medier! Mange av oss vet at dette ikke er tilfelle, men mange lar seg også lure. Jeg er for at vi skal inspirere og vi trenger ikke dele for mye bak fasaden. I mange år har jeg blogget, og stort sett deler jeg det som er fint. Jeg har ikke et behov for å dele for mye privat. Mitt ønske er å være personlig, men ikke privat. Og jeg har mennesker rundt meg jeg ikke vil utlevere. For min del ønsker jeg å inspirere. Både interiørmessig, men også når det gjelder livet, mammarollen, trening og det å følge drømmen sin. Jeg liker ikke at folk lager seg en så perfekt fasasde det er vanskeklig å leve opp til, det er stort sett ikke den hele og fulle sannheten. For vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile♥
 

Mitt HVORFOR her i livet<3


God morgen Lørdag! Wow, tusen takk for så mange fine tilbakemeldinger på forrige innlegg om samfunnet vårt. Jeg synes jo det er litt på villspor, og det er godt å se at flere synes det samme. Nå er det opp til hver og en av oss å gjøre noe med det, for å skape det livet som passer oss. Vi er ikke verdensmestere eller maskiner noen av oss. Spesielt vi mammaer får en dobbel rolle. Ikke bare skal vi prestere på jobb, men vi skal også fungere som mamma for våre barn. Vår viktigste jobb sett fra mine øyne. I tillegg så har vi en husholdning å drifte, kanskje ikke bare alene men uansett. Jeg liker å se på familien som et AS, det er mye som kan ordnes, fikses og adminsitrere for å få det til å gå rundt. Enten man er alene eller man er to.

På en måte så er jeg glad for at kroppen min sa stopp i sommer, det var som om et stort skilt ble satt opp foran meg med ordet: STOPP! Det var rett og slett min utvei ut fra noe jeg hadde tullet meg inn i. Jeg var blitt en del av det samfunnet som er helt fucka. Ikke hadde jeg tid til ungene mine, meg selv, familien, venner eller hjemmet vårt. Utenifra kunne nok det meste se ganske på stell ut. Jeg flyttet om og stæsjet her hjemme, det så fresh og nytt ut. Alt på stell. Men denne jobben gjorde jeg på toppen av alt annet. Hvorfor? Fordi det solgte og det var jeg avhengig av. Aller mest hadde jeg lyst til å pakke kofferten og reise til varmere strøk. Glemme hele butikken. Jeg hadde mistet lidenskapen og mitt hvorfor. Skal man drive noe eget og lykkes med det så må man være målrettte. For å kunne være målrettet må man ha et hvorfor.

Mitt hvorfor her i livet er barna og familien min♥ Det er ikke penger, ny bil, feriehus, dyre reiser, dyre vesker osv. Selvfølgelig ønsker jeg meg alt det, men det er ikke en drivkraft for meg. Jeg ønsker at jeg skal kunne være tilstedet mest mulig for barna mine og familien min, ha overskudd til de og være en god mamma. Butikken min var ikke forenelig med mitt hvorfor. Mitt hvorfor blir sterkere og sterkere! Det siste halvåret har jeg hatt mer tid sammen med barna mine enn tidligere. Vi har knyttet enda sterkere bånd og jeg føler jeg kjenner de enda bedre. Det er ikke det at jeg var totalt fraværende før, men tiden sammen før var på en måte mer tilmålt. Nå styrer jeg dagene mer etter barna og familien min. 

For å lykkes med Forever så må man ha et sterkt hvorfor. Barna mine er et sterkt hvorfor for meg. Jeg vil ikke miste mer dyrebar tid sammen med de. Det er nå de er små og den tiden får jeg ikke igjen. Jeg jobber for at vi skal kunne ha den friheten vi ønsker i hverdagen, både når det kommer til tid og penger. Jentene mine trenger en mamma som er der når de trenger meg. Siden mannen min jobber borte på ukedager så skal jeg fungere som to foreldre, eller alenemor om du vil. Derfor ønsker jeg en jobb som lar meg jobbe når jeg vil. Javel, så er det ikke A4, men samfunnet er ikke laget for A4 lenger. Jeg styrer min egen hverdag og tilpasser jobben etter livet. Ikke livet etter jobben. 
Det er fortsatt en lang vei å gå, men mitt hvorfor er sterkt! Vi er flere småbarnsmammaer i teamet som ønsker det samme. Vi har fått barn for å kunne være sammen med de. Så en jobb man kan styre selv er gull verdt. Tidsklemma kjenner jo alle til, og den er bare slitsom. Jeg heier på mammaer som tar tak i livet sitt og gjør noe med det♥

Har du et HVORFOR?


Er du klar for å hoppe ned fra gjerdet og ta tak i livet ditt? Ønsker du deg frihet i hverdagen? Har du en jobb du ikke brenner for og når lønna kommer så hopper du ikke i taket? Ønsker du å tjene litt ekstra i måneden? Vil du bli med i et team av andre fantastiske damer? Ja da anbefaler jeg deg å sende meg en mail for mer info mail@drommeverden.no. Det er lov å være nysgjerrig og høre mer:)

 

Samfunnet vårt er helt fucka!


Jeg er så dritlei! Forbanna! Nå må samfunnet snart snu og vi må våkne opp! For hva skjer med samfunnet? Hva skjer med oss? Hvor er vi på vei?

For noen måneder siden så valgte jeg å dele med dere og alle rundt meg at jeg møtte veggen i sommer. Det var skummelt å vise sin svake side, men det var så riktig. Siden da har jeg blitt kontaktet av så mange flotte mennesker som vil takke meg, fortelle sin historie og søke råd. Jeg er så utrolig takknemlig for at dere kommer bort til meg om dere ser meg eller sender meg mail eller melding. For en ting kan jeg si dere: vi er mange i samme båt, og den båten begynner å bli full! Hvor mange er det plass til før den båten synker?

Jeg har kommet frem til en ting. Samfunnet vårt er på feil vei og fullstendig fucka! Det forventes for mye av oss på alle plan. Alle som har kontaktet meg har en ting til felles: vi er småbarnsmammaer. Livet som mamma er helt fantastisk, men også en stor utfordring. For hvem klarer å sjonglere full jobb, mammarollen, husarbeid og alt som hører med uten å bli sliten? Og midt oppi alt som kreves av oss så skal vi se oss selv og ta vare på oss selv. På samme plan så skal vi være lykkelige. Håpløst spør du meg!

I sommer var jeg lei av å være misfornøyd. Jeg kvittet meg med det som stjelte meg og begynte å ta hensyn til meg selv. I flere år var jeg lei av å ha for lite tid til barn, familie, venner, hjem og meg selv. Jeg hadde alt jeg ønsket meg og litt til så det var ingen grunn for å ikke kjenne på lykke. Jeg la ned butikken min, livsverket mitt, min store drøm. Livet blir ikke bedre av å være misfornøyd, og ting blir heller ikke bedre før du selv tar tak. Avgjørelsen var tøff, men helt klart riktig. Skal man opprettholde lykke så må du våge å gå inn i det ukjente, det hverdagslige og kjente blir fort kjedelig.

Har jeg angret? Ikke en dag har jeg angret. Selvfølgelig savner jeg butikken min, men ikke jobben som lå bak. Og når en dør lukkes så åpnes en annen. Idag får jeg hjelpe mange mennesker med deres helseplager, få en sunnere hverdag, skape sin egen lykke og suksess. For vi er vår egen lykke smed i bunn og grunn. Arbeidet mitt fletter jeg inn i hverdagen vår så jeg har tid til mine barn, familie, hjem og meg selv. Jeg jobber hjemmefra og har skapt min egen lykke.

If it does´t make you smile, change it!


kontakt meg mail@drommeverden.no om du vil jobbe med meg, vi trenger flere forhandlere!

Hva er lykke? Er du lykkelig?


Gratulerer alle nordmenn! Norge er nå kåret til verdens lykkeligste land. Hva tenker dere om det? Vi skårer høyt på faktorer som regnes som viktige for folks lykke: omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett.

Men hva er lykke? Det finnes like mange betegnelser på lykke som det er mennesker. Vi alle har nok vår egen mening om hva lykke er, men noen fellesbetegnelser er det. Jeg merker på hele kroppen når jeg er lykkelig. En indre lykke er viktig, da vil du også vise utvendig at du er lykkelig. Det finnes kortvarig lykke og langvarig lykke. Da jeg var liten ble jeg lykkelig av å få en is, ny tegnebok, ny sykkel, dra på badeland eller ande "smågleder". Etterhvert som man blir eldre så forandres lykken litt. Jeg kunne bli lykkelig av å få et nytt antrekk, men også av spesielle opplevelser. Små barn, små gleder.

Det var først da jeg ble voksen at jeg kunne kjenne mer på langvarig lykke. Jeg kunne kjenne på en indre lykke da utdanningen var vel gjennomført, ny jobb, flytte inn i nytt hus og kjøpe ny bil. Dette er nok noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Men min største lykke må ha vært da jeg ble mamma for første gang, og igjen da jeg ble mamma for andre gang. Mammalykke! Det er ikke noe som kan sammenlignes med den lykken der♥
Men hva er lykke? Er det mye penger, fin bil, stort hus og alt man trenger? Det er klart at når man har et trygt sted å bo, en bil å komme seg fra a til b og penger nok til å leve så er man fornøyd. Men det er ikke det viktigste her i livet. Nei, skikkelig lykke for meg er å bli akseptert, respektert, være en del av noe, ha det trygt og få anerkjennelse for det man gjør. Vi mennesker trenger mennesker (sitat: Noora:) 

Jobben vår er en stor del av livet vårt og er en viktig faktor for at vi skal være lykkelige. Det er her vi tilbringer mesteparten av tiden vår. Vi må jobbe for å tjene til livets opphold, men jobben skal også gi oss en glede, en mening, gi oss annerkjennesle for det vi bidrar med og være en del av noe. Kan du se deg selv i speilet og si at jobben din gjør deg lykkelig? Hvis svaret er ja, så er du heldig. Hvis svaret er nei, så bør du tenke over hva er det som mangler, hva kan jeg gjøre annerledes eller er det på tide å ta tak i egen lykke og finne en annen jobb? Jeg vet ikke, for svaret sitter du på selv. Det eneste jeg vet er at vi har ett liv her og nå som må nytes til det fulle♥

Den største lykken for meg er å få være tilstede nå mens barna mine er små. Jeg føler at jeg har "brukt opp" noen år allerede med de da jeg jobbet på som verst med butikken min. Gudskjelov stoppet jeg i tide så jeg slipper å se tilbake på livet og tenke at jeg nesten aldri var der. Nå legger jeg opp dagene mine selv, etter mine egne og barnas behov. Jeg har mulighet til å hjelpe eldstejenta med lekser, være hjemme når hun kommer med bussen og ha den gode samtalen etter skolen. Minstejenta får starte dagen slow med litt kos og barne-Tv, jeg kan hente henne tildig i bhg og hun kan ha fri når det er behov for det eller vi bare har lyst. Siden mannen jobber borte og barna legger seg tidlig så kan jeg jobbe på kvelden når de sover og jeg er alene hjemme uansett. Min store lykke er å kunne tilpasse jobben etter livet vårt og ikke livet etter jobben♥ 


Har du en jobb som ikke gjør deg lykkelig? Har du liten tid med barna dine? Drømmer du om mer frihet? Jeg utvider teamet mitt og har noen få plasser igjen. Send meg en mail for mer info: mail@drommeverden.no

 

Faller, men er like blid!


Ut på Tur aldri sur!

"Mamma, se på meg!" Marielle farer avsted i en rasende fart, etter 3 meter krysser skiene seg og hun faller. Opp igjen. Hun vil ikke ha hjelp, skal klare selv. farer avsted igjen, jeg vinner mamma! Faller igjen. Slik fortsetter hun hele turen. God fart, mange fall, opp igjen og like blid. Like blid! Ikke vil hun ha hjelp og ikke klager hun, blir sliten eller vil hjem. Jeg blir så utrolig imponert! Og det får meg til å tenke...

Vi voksne kan fort bli sure og lei om det er noe vi ikke får til. Vi syter og klager. Om vi faller så er det ikke sikkert vi kommer oss opp igjen. Ihvertfall ikke uten hjelp. Vi tar ting mye mer inn på oss. Men strengt tatt så går ikke livet bare på skinner. Vi skal falle, vi skal feile og vi skal reise oss opp igjen. Det er lærdom og gjør oss bare sterkere. 

Jeg er takknemlig for all lærdom jeg har fått med meg i livet så langt. Det har vært mange motbakker, motstand og fall. Jeg har også falt stygt, men det er da enda bedre å reise seg igjen og kjenne den mestringsfølelsen. For det er den vi leter etter: mestringsfølelse. Enten vi er små eller store.


What doesn´t kill you, makes you stronger!

Mondays kick Ass!


Hei mandag og ny uke! Endelig har jeg lyst til å si. Her gjelder det å wake up, kick ass og repeat!

Jeg har blitt mer og mer glad i mandager. Det er deilig å starte en ny uke, legge planer for uken og sette seg nye mål. Hva vil man ha ut av denne uken? Tidligere var fredager min favorittdag, for da var det tid for helg og kos. Fredag er fortsatt en fin dag og man har hele helgen foran seg, men nå går jeg ikke hele uken og venter på fredag og helg. Desverre så vet jeg at altfor mange gleder seg til helg, teller ned dager. Det er egentlig ganske trist. Vi tilbringer veldig mange timer hver uke på jobb og hverdagsaktiviteter, faktisk mer timer på jobb enn hjemme. Våkne timer vel og merke. Det er flest hverdager så la de telle mer enn helger og ferier. 

You know you´re on the right path when you´re eager for Monday morning! 

Jeg bygger opp min egen business under paraplyen Forever for å skape meg en hverdag jeg gleder meg til å våkne opp til. Jobben gir meg energi, glede og et ønske om å gjøre det lille ekstra. Hvis jobben ikke får deg til å smile, så må en forandring til. Vi skal tjene til livets opphold, men ikke på bekostning av deg selv.  Ikke bare har jeg tilgang på masse bra produkter, men jeg får jobbe med så mye fine folk. Positive folk som engasjerer seg, vil hverandre godt og ser noe godt i ethvert menneske. Det er slike kollegaer jeg har og vil ha:) 

Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var selve livet!  Nyt hver dag og ikke vent på det rette øyeblikket. For det kommer ikke kan jeg fortelle deg.

Sitter du fast i hamsterhjulet?

DON´T LIVE THEIR LIFE. LIVE YOUR LIFE!

Etter endt videregående så går veien videre til høyskolen, ihvertfall for de fleste. Dette er forventet av deg. Uten utdanning kommer du ingen vei sies det. Som nyutdannet så er neste steg på stigen å få seg en fast jobb. Når man får seg jobb så kan du ta opp lån og kjøpe deg et sted å bo, og etterhvert stifte familie. Det er da det hele starter, du entrer hamsterhjulet. Hjulet går og du starter å løpe, inn i evigheten. Årene går og du skjønner ikke hvor tiden blir av. Livet i hjulet kan være preget av lek og moro, så lenge alt er under kontroll. Men det kan også virke mot sin hensikt. Hvis jaget etter å løpe fortere enn de andre oppstår og du kommer ut av kontroll. Vi lever i et samfunn som er preget av at vi skal prestere høyt på jobb, fritid, familie, hjem og ikke minst for deg selv. 

Jeg levde et liv jeg elsket med drømmejobben, familie, hus og venner. Hamsterhjulet mitt hadde et godt driv. Men en dag datt jeg ut av hjulet mitt, bokstavelig talt. Jeg hadde det moro og farten var høy, men jeg hadde ikke kontroll. Det er da jeg fikk erfare hvilken fart mitt hjul hadde, og at denne farten hadde gjort meg veldig sliten. Det er først når man tillater seg å kjenne etter at man kjenner hvor sliten man er. Jeg fikk en kraftig smell og lærepenge, men dette har også gitt meg en av de største oppdagelsene i livet. Jeg oppdaget at livet i det hamsterhjulet ikke var så lukrativt. Det var rett og slett uutholdelig.

Altfor mange av oss lever livet i hamsterhjulet akkurat slik samfunnet, vi selv eller de rundt oss forventer. Eller fordi vi ikke kjenner etter hva vi egentlig vil. Tiden løper fra oss og vi bare følger det vante, for sånn har det alltid vært. Dette er normalen, og slik det er i dagens samfunn. Vi streber etter å være en del av dette hamsterhjulet og enda flere finner ut at det var kanskje ikke lykken allikevel. Det å leve sitt liv etter hva andre skal mene om oss blir slitsomt i lengden. Det er jo ikke de andre som skal betale våre regninger eller lage middagen hjemme hos oss. Men om du kunne tillate deg å drømme og realisere drømmene dine, hva da? En stor del av befolkningen er ikke tilfreds i jobben vi har idag, men frykten for å bytte jobb eller følge drømmen vår er for stor. 

Tør du å stoppe opp og kjenne etter hvordan du har det i ditt hamsterhjul? Finn ut hvordan du har det i ditt hjul, vær ærlig med deg selv og kjenn på dine behov. Vi har så mange muligheter vi kan gripe om vi bare tør å kjenne etter. Jeg har fått en ny mulighet. Eller et nytt liv som jeg velger å kalle det. Jeg hadde en mulighet som lå foran øynene mine, men som jeg ikke hadde tid til å ta fatt i. Helt til nå. Nå har jeg endelig muligheten til å velge farten på hjulet selv, løpe fort når jeg vil, ta en pause, rett og slett hoppe av hjulet når jeg trenger det. For hamsterhjulet forsvinner ikke, det er bare opp til meg å bestemme♥  

Vi er alltid på vei til noe!


Tidsklemma, noen som kjenner til den?

Jeg har kjent tidsklemma godt under huden. Livet som butikkdriver er en livssil, og med en mann som jobber borte i ukedagene, to små, aktiviteter og et hus, så hadde jeg mer enn nok å henge fingrene i. Jeg følte at jeg sjelden var tilstede i nuet for jeg var alltid på vei til noe. Stod jeg i dusjen så tenkte jeg på hva jeg skulle huske å gjøre etterpå, spiste jeg frokost så fortet jeg meg for å løpe ut og starte opp bilen, leverte jeg i barnehagen så tenkte jeg på hvem jeg måtte huske å ringe fra bilen etterpå. Det tror jeg ikke at jeg er alene om. Tilslutt gikk jeg mer eller mindre på autopilot, og tenkte ikke over situasjonen jeg var i. Flere som kjenner til det?

Selvom det er tøft å gå på en smell og bli satt mange hakk tilbake så er jeg egentlig glad for at det skjedde. Det er akkurat som at jeg har fått livet i gave på nytt og at jeg står i et veivalg hvor jeg kan velge hvilken vei jeg vil gå. Ungene er små nå og jeg har virkelig fått meg en wake up call. Den har kostet meg mye, men alikevel. Jeg velger å tenke at noe skjer av en grunn. Nå kan jeg ta det riktige valget for meg og familien.

En ting vet jeg med sikkerhet: jeg vil ikke leve et liv hvor jeg aldri har tid til noe. Eller tid til meg selv. Jeg vil ha FRIHET i hverdagen min. Nå som jeg har kjent på hva frihet er og hvor godt det er å ha tid til barna mine så frister det ikke med noe annet. De er det viktigste i mitt liv, og mammarollen er min viktigste jobb. Jeg vil kunne se tilbake på livet og tenke at jeg stilte opp 100% for de. 

Kjenner du at tidsklemma er i ferd med å spise deg opp? Da ville jeg tatt en nærmere titt på livet mitt og se om det er slik du vil leve. Vi har så mange valg idag, og det som ikke er tilfredsstillende kan vi alltids gjøre noe med. For vi har bare ett liv!

Neste gang du setter deg ned med en kaffe kopp så vær tilstede i øyeblikket. Kjenn på smaken, varmen og følelsen den gir deg. Følg koppen fra bordet til munnen og tilbake. Først når du klarer det så er du tilstede i øyeblikket. En herlig følelse♥
 

Min reise har begynt!

Det sies at veien blir til mens man går. Jeg lærer noe nytt hver dag nå, både om meg selv og om livet generelt. Og hver gang jeg tør å strekke foten litt utenfor komfortsonen så kribler det litt ekstra i magen. Fantastisk deilig følelse! Jeg har også tatt et veldig viktig og verdifult valg i forhold til meg selv. Min reise har så vidt begynt og jeg gleder meg til å se hvor det ender. Et steg av gangen, en fot foran den andre. Det gjelder å ikke snuble og fomle for mye. Men det som ikke tar livet av meg gjør meg bare sterkere♥

Fredag og mannen er endelig hjemme etter 10 dager. Godt å ha han hjemme! Men helt ærlig så kunne jeg likegodt sittet alene ikveld for han har snorket i en god stund allerede. Hva er det med mannfolk og sofa-soving? Haha:)

Tusen tusen takk for så mange fine tilbakemeldinger på forrige innlegg. Jeg er veldig fornøyd med valget selv♥

Første dagen i resten av mitt liv!


Hei mandag og hei august! Tenk nå er vi inne i den siste sommer måneden. Hvorfor må sommeren gå så fort? Jeg er en skikkelig sommer-jente og er mindre glad i vinteren. Bortsett fra alt innekosen med lys, film og kakao i koppen. Og til nød litt ski-kjøring:)

Ikke bare er det en ny måned, men idag er jeg iferd med å ta det første steget inn i mitt nye liv. Butikk-livet er offisielt over for min del. Det er veldig deilig, men også veldig rart. Jeg fulgte drømmen min for 6år siden, åpnet min egen butikk og nå er det over. Hva nå? 

Jeg gelder meg til å starte helt på nytt med hvite blanke ark. Fremtiden ligger foran meg. Det er både godt og veldig skummelt på en og samme tid. Jeg vet ikke hva mitt nye liv bringer. Men dere skal få være med på ferden. 

Klar- Ferdig- Gå!!

Jeg har fått livet i gave!


Jeg tar meg selv i å smile. Smilet sitter løst. Kroppen er avslappet der jeg sitter ute i solen. Jentene leker på trampolina, hopper opp og ned, og små hyler. Kvalitetstid hjemme sammen med mine små, på en helt vanlig ukedag. Det er lenge siden. Desverre. Men det skal det bli en endring på nå. Mammahjerte gløder. Jeg kjenner at avgjørelsen jeg har tatt er helt riktig. Sånn helt inni hjerterota.

Tiden med barna er dyrebar. Veldig dyrebar. Og sårt etterlengtet. Jeg kan stille meg spørsmål om hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Men det skal jeg ikke. Jeg skal ikke angre på noe jeg har gjort, eller ikke gjort. Valget er tatt nå og det er bedre sent enn aldri. Jeg har hatt en kjempefin reise i 6 år. Lærdommen sitter jeg igjen med, den er enorm. Og alle de gode minnene. Jeg stenger dørene på et eventyr i livet mitt om kort tid, og hvem vet hva livet har å by på etter dette?

For meg har livet og livets reise så vidt begynt. Når en dør lukkes, åpnes en annen. Jeg gleder meg til å ta for meg av livets goder. Det føles som at jeg har fått livet i gave på nytt. Tenk det! Bare følelesen er verdt mer enn alt. Jeg tror det er sunt med endringer i livet innimellom. Det er lett å gå i samme sporet, år ut og år inn. Føler du for en forandring? Gjør noe med det. 

Jeg tar et skritt tilbake for å finne tilbake til livet♥

Tiden renner ut som sanden i et timeglass...

Timene flyter ut som sanden i et timeglass. Tviholder på den siste sanden som er igjen. Den sklir ut mellom fingrene. Dagene, timene, minuttene og ja ukene passerer så altfor fort. Tiden løper fra meg. Det som blir gjort idag skulle vært gjort igår. Man jobber seg mot en deadline, en siste stopp. Jeg liker ikke å føle meg presset. Deadline. Skal hele livet bestå av et tidspress og en deadline?

Jeg jobber mye. Den siste tiden har jeg ikke klart å roe ned, heller ikke nyte øyeblikkene. Hodet koker. Jeg har lovet meg selv at nå må det en forandring til. Jeg må velge, men tiden løper fra meg. Den må stoppe, bare for en liten stund. Gi meg tid.

Tusen takk til alle lesere her på bloggen og alle kundene i butikken min som spør om jeg har sluttet å blogge. Svaret er nei. Jeg kommer sterkere tilbake, det er på tide å ta livet tilbake. Øyeblikkene skal nytes. Nok er nok.

Den siste måneden har jeg hatt 5 boligstylinger i tillegg til å drive butikken. Dette har vært full styling av tomme boliger som skal selges, altså mye jobb. Men herremin så moro det er, og det gir energi. Energi er viktig! Kvelder har gått med til jobb, da blir det lite tid til å være kreativ og bruke tid her på bloggen. Jeg elsker å blogge og formidle så det må en forandring til.

Livet skal leves til det fulle. Dagene skal nytes og gjøre en glad. Livet leker. 

-Ikke visste jeg at tiden som gikk var selve livet-
 

Skal barna våre vokse opp i et slikt samfunn?


Jeg er mamma til to små jenter. Det er den viktigste jobben jeg har her på denne jord. Hver dag menger jeg meg med pene ting i butikken min, puter i regnbuens farger, trendy klær og alt som glitrer og klirrer. Jeg lever av å selge pene ting, men det er ikke det vikgste når fakta kommer på bordet. Min viktigste jobb er å trøste, pleie, skape trygghet, gi omsorg og skape en best mulig barndom for mine små. Jeg skal oppdra de til å bli sterke, selvstendige, omsorgsfulle og trygge jenter. Hver dag får de høre hvor flotte jenter de er!

Jeg gjør det beste jeg kan for å skape trygge jenter, både på seg selv og andre. Men selv om jeg gjør mitt beste så er jeg bekymret for de. Jeg vet at det vil komme en periode i livet hvor de ikke vil høre på meg, den alderen hvor mamma er det teiteste. Vi har vel alle vært dere engang? Innen den tid så håper jeg at jeg at vi har skapt jenter som er trygge på seg selv, og ikke lar seg påvirke for mye av de rundt og samfunnet forøvrig. Hvorfor? For idag er jeg bekymret for retningen samfunnet tar veien. Skal barna våre vokse opp i et så fucka samfunn?? Beklager ordbruken, men jeg har ikke ord... 

Da jeg var tenåring gikk vi jentene kledd ganske likt. Flere enn meg som husker miss sixty bukse, buffalo sko, leggings, pique tskjorte og college genser? Eller hva med buske med skjørt utenpå? Jisess... Vi var kledd likt, men alikevel var vi så ulike. Det kan man ikke alltid si om dagens unge. Store lepper, store pupper, hair extensions, lange vipper, lange negler, solbrun hud... ja listen kan bare fortsette. Ikke nok med at klesstilen er det samme, men de skal jammen meg se like ut også! Og hver gang de tar en selfie så lager de duckface.

Jeg er bekymret som mamma. Hvor skal det ende? Det er nærmest blitt akseptert at unge jenter fikser på alt. Flere store bloggere er åpne om alt de har fikset på og skriver gjerne om sine platiske operasjoner. Desverre er mange av leserne deres unge jenter som lett lar seg påvirke. Om deres store forbilde fikser på seg selv, hvorfor skal ikke de kunne gjøre det samme? Det er trist å se at bloggere som ligger høyt oppe på blogglisten og når ut til mange ufarliggjører dette. De har faktisk et ansvar. Jeg som mamma gruer meg til mine døtre blir gamle nok til å surfe på nettet selv....

Klem fra en bekymret mamma som håper samfunnet vil snu♥ 

Den dagen jeg sluttet å bry meg om hva andre mente var den dagen jeg vant!

God morgen♥ Altfor mange av oss bryr oss om hva andre mener og vil leve opp til normalen. Men hva er normalen? Er det et A4 liv med en 8-16 jobb, barn, stasjonsvogn, hus og hund? Mange kan ikke komme med en egen mening før noen andre gjør det først. Eller tør å tråkke ut av komfortsonen. De som viser seg frem mer enn andre sees på som selvopptatte og tror at de er noe. Ja, for janteloven kicker oss i ræva så fort vi gjør noe utenfor normalen!

Jeg hadde det selv slik i mange år. Det var skummelt å synes i mengde, å ha en mening eller gjøre noe utenfor normalen. Som 17åring reiste jeg helt alene til USA og gikk ett år på skole der. Det var min oppvekker i livet. Over there er det lov å ha en egen mening, det er lov å syntes i mengden og det er lov å tro at man er noe. Den dagen jeg valgte å bli en blogger tok jeg et valg. Jeg valgte å syntes og visste at flere ville ha en mening om meg. På samme tid startet jeg butikk på et ganske lite sted, noe som gjør meg veldig synlig. Når man blir en synlig person så vil også folk ha en mening om deg. 

Iløpet av disse 7årene som blogger og 5år som butikk-eier så har jeg hørt mye forskjellig om meg selv. Til og med ting jeg ikke visste. Noen har meninger om mitt hjem, min butikk, meg som person, eller meg som mamma. En gang fikk jeg høre at mannen min hadde flyttet ut, en leser hadde bare lest overskriften "mannen forlot meg". Haha! Butikken min skulle legge ned, nok en leser som kun hadde lest overskriften. Ja og slik kan jeg fortsette. Er du en av de som bare leser overskrifter? Vel, så feil kan dere ta. Det vil alltid finnes skravlekjerringer der ute som sprer rundt seg med løgn, eller nettroll som sprer hat. Stort sett bunner alt i misunnelse og uvitenhet. 

Hvor mange har ikke hørt noen si: jeg har hørt at hun bla bla bla.? Det er skummelt å tro på at noen har hørt noe, da har de ofte lagt på historien sin for å gjøre den litt mer juicy. Jeg tar alltid slike utsagn med en klype salt. Derfor sprer jeg ikke slike historier videre til andre. Noe av det verste jeg vet er baksnakking av andre. En ting er å ha en konkret mening om noe, men man snakker ikke stygt om en annen person! Jeg snakker heller aldri stygt om kundene mine, det er tross alt de jeg lever av. Jeg er utrolig ydmyk over at SÅ mange velger å handle hos meg. Ja, for Drømmeverden er meg. 

Den dagen jeg sluttet å bry meg om hva andre mente var riktig fikk jeg et friere liv. Jeg vet at alle kan ikke like meg eller det jeg gjør. Men så lenge jeg behandler alle slik jeg vil at de skal behandle meg så vet jeg at jeg gjør mitt beste.
Den dagen jeg ikke brydde meg om hva andre mente, var den dagen jeg vant♥  Og den dagen jeg ble fornøyd med meg selv så sluttet jeg å bry meg om hva andre tenkte. For vi er tross alt vår egen største kritiker. Jeg elsker livet mitt og slik skal det forsette å være- jeg lever ikke livet mitt for å tilfredstille andre.

Bruker du mye tid på å bry deg om hva andre mener?

Jeg dreit i ALT og valgte barna mine


Hei Desember! Endelig er vi kommet inn i den koseligste måneden i året. Jeg elsker kosen med levende lys, tradisjoner, baking, pynting, tid sammen og masse kos♥

Søndag våknet jeg ganske sent (jepp, bursdagfest dagen før) og med en liten form for panikk. Jeg HATER å sove bort dagene for jeg har alltid mange planer. Denne dagen var intet unntak. Huset skulle pyntes ferdig, ungene var ikke hjemme så jeg skulle få unna masse. Kanskje til og med bake litt? Nei, det var bare å kaste seg rundt. Da ringer telefonen og jeg får en invitasjon til å dra på åpen julegård. Sammen med barna mine. Jeg hadde jobbet lenge fredag og jobbet lørdag før det bar på bursdag. Altså hadde det vært minimalt med tid sammen med barna den helgen. Jeg gikk gjennom to-do lista mi. Den var lang, en fridag ville ikke korte den ned veldig mye. Samvittigheten min tok meg, jeg er født med altfor mye samvittighet. Dobbel dose! 

Jeg rev to-do lista mi i to og kastet den i søpla. Det ble en kjempefin dag sammen med de som betyr mest for meg. Julestemningen banket også på. To glade, ivrige og forventningsfulle jenter som fikk masse tid sammen med mammaen sin- det er det som betyr mest♥ 

Ikke la julevasken, pyntingen, bakingen, julekort-skriving, jule ditt og jule datt ødelegge denne fine førjulstiden. Det aller viktigste er tiden sammen med de som betyr mest. Den tiden får du ikke igjen♥


Ikke visste jeg at dagene som gikk forbi var selve LIVET♥

Nyt tiden og la hver dag bli så bra at du ikke vil at den skal ta slutt!

Når livet tar slutt!


Vi har kanskje tenkt tanken mange ganger, men bare skøvet det fra oss. Jeg har også det, men tenkt at det skjer ikke meg. Det var helt til nå. Det føles som at livet er slutt.

Tenk at vi kan bli så avhengig. Så tilgjengelige, men alikevel så opptatte. Tanken gjør meg skamfull. Hele livet hviler i vår lune hånd. Vi opplever, deler og holder oss oppdatert. Det er slik vi holder kontakt med omverden. Da jeg var mindre kunne jeg telefonnummeret til mange, til de som betydde noe. Idag kan jeg knapt et nummer, sett bort fra mitt eget og mannens. Trist! Vi tok opp telefon og ringte familie og venner. Nå sender vi en FB melding. 

Igår våknet jeg med en beskjed på telefon. Oppdateringen var klar og jeg trykket ok. Etter en god stund var den ferdig oppdatert og kun noen steg igjen før den var ferdig. Vel, det var siste gang jeg hadde kontakt med omverden. Iphone min er helt låst. To hele dager uten telefon kjennes på kroppen. Jeg blir stresset av å ikke kunne ringe noen om noe skulle skje, dele med omverden, sjekke mail og alle andre faste ting. Jeg lever av å være på sosiale medier med butikken min, det stresser meg nå. Men alt i alt har jeg sikkert veldig godt av det. Naturlig detox kaller jeg det:)


Jeg føler meg naken uten telefon. Faktisk føles det som at livet har tatt slutt! Jeg har fått tips om en siste ting jeg skal teste ut, ellers blir det ny telefon.

Klikker liker om du er like avhengig som meg?

Nattaklem fra hun som ikke engang har vekkerklokke lenger!

Slått Ut!


God kveld! Her har dagen og kvelden gått med til jobb for min del. Mange nyheter er lagt ut i nettbutikken, det merkes at det er høst på alle plan. Lysene har vært tent og jeg har nippet til en kopp tea. Høstfølelse! Jeg har sjekket ordre som skal leveres til det nye lokale, her tar jeg ingen sjanser. Selv om man ber om en leveringsdato så er det ingen selvfølge at det blir fulgt. Hittil har 3 leveringer allerede kommet, selv om det er 2 uker igjen. Men det er bedre med for tidlig levering eller ingen levering til åpningen:)

Men dere, jeg våknet idag med en litt stiv skulder. Begge skuldrene mine har vært srive den siste uken, så det var ikke noe nytt. Før jobb ble det en styrkeøkt, en skikkelig god økt også. Det var så deilig å føle at man i utgangspunktet var litt sånn jeg-orker-ikke-trene-mood også endte det opp med en digg økt! Men iløpet av ettermiddagen har skulderen og nakken min blitt helt stiv. Så ille at jeg nesten ikke klarer å holde armen høyere enn skulderen. Snakk om å bli helt slått ut av spill!!! 

Senga mi kaller. Jeg må smøre meg inn med heat lotion og ty til smertestillende. Krysser fingrene for en bedre skulder imorgen. Da skal jeg nemlig pleie meg selv litt:)

Over og ut!

Jeg trenger hjelp! NÅ!


Verden er så urettferdig. URETTFERDIG! Her sitter vi i våre varme stuer, lesker oss med god mat og drikke, titter på Tv, nyter helgen. Vi bor i verdens beste land. Jeg er født i verdens beste land. Her hvor vi til tider klager over for høye bensinpriser, matpriser, lange sykehuskøer, for høye skatter?..ja,listen er lang. Joda, vi har nok vårt å jobbe med her i Norge, men ikke satt i perspetiv!

De siste dagene har jeg ikke vært aktiv her på bloggen, heller ikke på andre sosiale media. Jeg har rett og slett tatt en pause og satt ting i perspektiv. Daglig poster jeg bilder av interiør, pene ting, mote, helse, trening osv. På samme tid flykter barn, damer og menn fra Syria. Mens jeg lever i min rosa "Drømmeverden" løper andre for livet. Vekk fra landet sitt, sine hjem, familie, sine røtter. Hvilken gal verden er det vi lever i?

Vi har vel alle sett bildet av lille Aylan Kurdi som er skylt på land. Bare 3år gammel. "Forestill deg at dette er ditt barn" lyste overskriftene mot oss. Jeg har ingen problem med å forestille meg det. Mammahjerte mitt blør for deg lille venn. Bildet har festet seg på netthinnen, øynene mine fylles med tårer hver gang. Dette bildet viser bare en av mange. Om det ikke går inn på deg, hva ryster deg da?

Jeg har bestemt meg for å hjelpe. Den jobben er for stor alene, men vi kan alle bidra med noe. Jeg har mange flotte lesere, nå trenger jeg dinhjelp! Gå inn på min innsamlingsside og doner nå. Hver krone er mye verdt. Du finner siden min HER. (pengene går direkte til flykninghjelpen) 

Takk for at du leste og jeg håper du vil dele innlegget med alle dine venner på facebook. Del gjerne linken til innsamlingssiden også. Jo flere som ser den jo mer klarer vi å gi. Jeg skal holde dere oppdaert selvfølgeig her inne.

Litt over halvveis!

(hvite sandaler som jeg nærmest bor i finnes her)


Nå er vi over halvveis i sommeren 2015. Det har gått så fort! Når jeg ser tilbake på hva vi har gjort denne sommeren så er det mer enn det føles som. Selv om været ikke har vært på topp (vi har vel alle forrige sommer friskt i minne) så har vi hatt noen fine dager også. Jeg er dårlig på å like regnfulle sommerdager, men jeg ELSKER skikkelige sommerdager. Slik som denne: summer moments!

Om en uke har jeg bursdag, sommerens høydepunkt. Ihvertfall pleide det å være det. Jeg elsker fortsatt bursdager altså. Hva vi skal gjøre og oppleve på dagen min legger jeg i hendene på mannen og barna. Jeg vet du titter innom her Kristian:) Det er ikke så ofte han er hjemme på selve dagen min, som oftest er han tilbake på jobb. Men ikke i år, da skal vi ha ferie alle mann faktisk. Jeg har noen dager med ferie til gode som jeg skal ta neste uke. Tvi tvi for fine dager!

Sommeren er på langt nær over, vi har HELE august igjen osgå! Det gledes!

Høstmørket sniker seg på

Kjøkkenøy på mitt kjøkken
Flere enn meg som har lagt merke til at det blir tidligere og tidligere mørkt?
Plutselig blir det mørkt og man må skru på lys og tenne stearinlys. Veldig ofte tenner jeg masse lys allerede ved middagstid og lar de brenne utover kvelden, kos!
Vi har downlights i store deler av huset, skal ikke engang komme innpå hvor mange det ble tilslutt. Sånn ble det når mannen lot meg bestemme lyspunkter sammen med elektrikker. *kremt*
Uansett, nå i mørketiden har jeg behov for mer lys på kjøkkenet. Det er manko på lys over kjøkkenøy og spisebord, det er lagt opp lyspunkt på loftet så det er bare å borre hull i taket... Iiiikkkk.....
Har så angst for å lage hull i vegger og tak:/
Jeg googler rundt etter inspirasjon, hva slags lampe skal jeg ha over øya?
En gjenganger er å ha 2stk lamper. Jeg hadde bestemt meg for å ha 2stk av en hvit industripendel som finnes i butikken min. Kanskje jeg bare skal gå for det, eller?
Finnes  HER
I utgangspunktet er dette et enkelt valg for det er veldig stilig med 2stk lamper over en stor kjøkkenøy.
Det er helt til jeg kommer til neste dilemma: spisebordet.

Spisebordet er rett ved siden av kjøkkenøya og med 2stk lamper over hver er jeg redd det blir TOO much. Jeg må nok velge, noe som er vanskelig for frøken Ole Brum.
Spiseplass på kjøkkenet vårt
Innimellom har vi spisebordet andre veien.
Kjøkkenet mitt
En stor favoritt er lampene fra TineK. De finnes i nettbutikken min  HER
Ønsker meg en eller to over spisebordet. Når jeg tenker meg om ville det kanskje vært best å ha kun en lampe siden vi liker å ha bordet begge veier.
Det er bare det at jeg ønsker meg dette:
TineK lamper
Dette ble mye synsing, tenking og rot. Kanskje nettopp DU kan hjelpe meg med å velge?
Send meg gjerne ideer, tanker, bilder, inspirasjon og you name it.
Lamper skal opp om kort tid for nå sniker mørket seg på for hver kveld.

Tussete klem fra

♥Lengsel....


etter lange lyse kvelder, bare føtter, sol og sommer
Hjalp lite å våkne til dalende snø fra himmelen igår. Men idag har det vært rene påskestemningen!

Men før sommer har vi mye å glede oss over og mye som skal gjennomføres. *smiler*
Deilig tid vi har som skal nytes

Vi håper at snekker kan starte opp i sommer (juli), så da er det bare å henge i stroppen! Min kjære skal ta seg av grunnarbeidet og støping av grunnplate. Samt renseanlegg og noe rør hist og her. (husker ikke hva det heter)
Nåvel, vi er godt igang!  
Torsdag kom 1 dumper, 2 gravere, 1 borrigg, og et lass med matter. Kan skrive under på at min kjære var i fyr og flamme, rene anlegget sier han. I 2 dager har det vært full drift på tomta og jeg skal si det har blitt sprenging. Ristet i låvegulvet i butikken. *smiler*
Vi holder på i litt større skala enn lillemor her..
 Veldig gøy å se en slik forskjell der borte! 
Endelig går vi fra drøm --->virkelighet, først nå vi skjønner at vi faktisk skal skape et nytt hjem.
♥Home sweet home  

Mor må tilbake til materialvalg og interiør planlegging. *smiler*
Men min kjære sover på sofaen... sliten...

Klem klem


 
hits