tanker

Sitter du fast i hamsterhjulet?

DON´T LIVE THEIR LIFE. LIVE YOUR LIFE!

Etter endt videregående så går veien videre til høyskolen, ihvertfall for de fleste. Dette er forventet av deg. Uten utdanning kommer du ingen vei sies det. Som nyutdannet så er neste steg på stigen å få seg en fast jobb. Når man får seg jobb så kan du ta opp lån og kjøpe deg et sted å bo, og etterhvert stifte familie. Det er da det hele starter, du entrer hamsterhjulet. Hjulet går og du starter å løpe, inn i evigheten. Årene går og du skjønner ikke hvor tiden blir av. Livet i hjulet kan være preget av lek og moro, så lenge alt er under kontroll. Men det kan også virke mot sin hensikt. Hvis jaget etter å løpe fortere enn de andre oppstår og du kommer ut av kontroll. Vi lever i et samfunn som er preget av at vi skal prestere høyt på jobb, fritid, familie, hjem og ikke minst for deg selv. 

Jeg levde et liv jeg elsket med drømmejobben, familie, hus og venner. Hamsterhjulet mitt hadde et godt driv. Men en dag datt jeg ut av hjulet mitt, bokstavelig talt. Jeg hadde det moro og farten var høy, men jeg hadde ikke kontroll. Det er da jeg fikk erfare hvilken fart mitt hjul hadde, og at denne farten hadde gjort meg veldig sliten. Det er først når man tillater seg å kjenne etter at man kjenner hvor sliten man er. Jeg fikk en kraftig smell og lærepenge, men dette har også gitt meg en av de største oppdagelsene i livet. Jeg oppdaget at livet i det hamsterhjulet ikke var så lukrativt. Det var rett og slett uutholdelig.

Altfor mange av oss lever livet i hamsterhjulet akkurat slik samfunnet, vi selv eller de rundt oss forventer. Eller fordi vi ikke kjenner etter hva vi egentlig vil. Tiden løper fra oss og vi bare følger det vante, for sånn har det alltid vært. Dette er normalen, og slik det er i dagens samfunn. Vi streber etter å være en del av dette hamsterhjulet og enda flere finner ut at det var kanskje ikke lykken allikevel. Det å leve sitt liv etter hva andre skal mene om oss blir slitsomt i lengden. Det er jo ikke de andre som skal betale våre regninger eller lage middagen hjemme hos oss. Men om du kunne tillate deg å drømme og realisere drømmene dine, hva da? En stor del av befolkningen er ikke tilfreds i jobben vi har idag, men frykten for å bytte jobb eller følge drømmen vår er for stor. 

Tør du å stoppe opp og kjenne etter hvordan du har det i ditt hamsterhjul? Finn ut hvordan du har det i ditt hjul, vær ærlig med deg selv og kjenn på dine behov. Vi har så mange muligheter vi kan gripe om vi bare tør å kjenne etter. Jeg har fått en ny mulighet. Eller et nytt liv som jeg velger å kalle det. Jeg hadde en mulighet som lå foran øynene mine, men som jeg ikke hadde tid til å ta fatt i. Helt til nå. Nå har jeg endelig muligheten til å velge farten på hjulet selv, løpe fort når jeg vil, ta en pause, rett og slett hoppe av hjulet når jeg trenger det. For hamsterhjulet forsvinner ikke, det er bare opp til meg å bestemme♥  

Vi er alltid på vei til noe!


Tidsklemma, noen som kjenner til den?

Jeg har kjent tidsklemma godt under huden. Livet som butikkdriver er en livssil, og med en mann som jobber borte i ukedagene, to små, aktiviteter og et hus, så hadde jeg mer enn nok å henge fingrene i. Jeg følte at jeg sjelden var tilstede i nuet for jeg var alltid på vei til noe. Stod jeg i dusjen så tenkte jeg på hva jeg skulle huske å gjøre etterpå, spiste jeg frokost så fortet jeg meg for å løpe ut og starte opp bilen, leverte jeg i barnehagen så tenkte jeg på hvem jeg måtte huske å ringe fra bilen etterpå. Det tror jeg ikke at jeg er alene om. Tilslutt gikk jeg mer eller mindre på autopilot, og tenkte ikke over situasjonen jeg var i. Flere som kjenner til det?

Selvom det er tøft å gå på en smell og bli satt mange hakk tilbake så er jeg egentlig glad for at det skjedde. Det er akkurat som at jeg har fått livet i gave på nytt og at jeg står i et veivalg hvor jeg kan velge hvilken vei jeg vil gå. Ungene er små nå og jeg har virkelig fått meg en wake up call. Den har kostet meg mye, men alikevel. Jeg velger å tenke at noe skjer av en grunn. Nå kan jeg ta det riktige valget for meg og familien.

En ting vet jeg med sikkerhet: jeg vil ikke leve et liv hvor jeg aldri har tid til noe. Eller tid til meg selv. Jeg vil ha FRIHET i hverdagen min. Nå som jeg har kjent på hva frihet er og hvor godt det er å ha tid til barna mine så frister det ikke med noe annet. De er det viktigste i mitt liv, og mammarollen er min viktigste jobb. Jeg vil kunne se tilbake på livet og tenke at jeg stilte opp 100% for de. 

Kjenner du at tidsklemma er i ferd med å spise deg opp? Da ville jeg tatt en nærmere titt på livet mitt og se om det er slik du vil leve. Vi har så mange valg idag, og det som ikke er tilfredsstillende kan vi alltids gjøre noe med. For vi har bare ett liv!

Neste gang du setter deg ned med en kaffe kopp så vær tilstede i øyeblikket. Kjenn på smaken, varmen og følelsen den gir deg. Følg koppen fra bordet til munnen og tilbake. Først når du klarer det så er du tilstede i øyeblikket. En herlig følelse♥
 

Min reise har begynt!

Det sies at veien blir til mens man går. Jeg lærer noe nytt hver dag nå, både om meg selv og om livet generelt. Og hver gang jeg tør å strekke foten litt utenfor komfortsonen så kribler det litt ekstra i magen. Fantastisk deilig følelse! Jeg har også tatt et veldig viktig og verdifult valg i forhold til meg selv. Min reise har så vidt begynt og jeg gleder meg til å se hvor det ender. Et steg av gangen, en fot foran den andre. Det gjelder å ikke snuble og fomle for mye. Men det som ikke tar livet av meg gjør meg bare sterkere♥

Fredag og mannen er endelig hjemme etter 10 dager. Godt å ha han hjemme! Men helt ærlig så kunne jeg likegodt sittet alene ikveld for han har snorket i en god stund allerede. Hva er det med mannfolk og sofa-soving? Haha:)

Tusen tusen takk for så mange fine tilbakemeldinger på forrige innlegg. Jeg er veldig fornøyd med valget selv♥

Første dagen i resten av mitt liv!


Hei mandag og hei august! Tenk nå er vi inne i den siste sommer måneden. Hvorfor må sommeren gå så fort? Jeg er en skikkelig sommer-jente og er mindre glad i vinteren. Bortsett fra alt innekosen med lys, film og kakao i koppen. Og til nød litt ski-kjøring:)

Ikke bare er det en ny måned, men idag er jeg iferd med å ta det første steget inn i mitt nye liv. Butikk-livet er offisielt over for min del. Det er veldig deilig, men også veldig rart. Jeg fulgte drømmen min for 6år siden, åpnet min egen butikk og nå er det over. Hva nå? 

Jeg gelder meg til å starte helt på nytt med hvite blanke ark. Fremtiden ligger foran meg. Det er både godt og veldig skummelt på en og samme tid. Jeg vet ikke hva mitt nye liv bringer. Men dere skal få være med på ferden. 

Klar- Ferdig- Gå!!

Jeg har fått livet i gave!


Jeg tar meg selv i å smile. Smilet sitter løst. Kroppen er avslappet der jeg sitter ute i solen. Jentene leker på trampolina, hopper opp og ned, og små hyler. Kvalitetstid hjemme sammen med mine små, på en helt vanlig ukedag. Det er lenge siden. Desverre. Men det skal det bli en endring på nå. Mammahjerte gløder. Jeg kjenner at avgjørelsen jeg har tatt er helt riktig. Sånn helt inni hjerterota.

Tiden med barna er dyrebar. Veldig dyrebar. Og sårt etterlengtet. Jeg kan stille meg spørsmål om hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Men det skal jeg ikke. Jeg skal ikke angre på noe jeg har gjort, eller ikke gjort. Valget er tatt nå og det er bedre sent enn aldri. Jeg har hatt en kjempefin reise i 6 år. Lærdommen sitter jeg igjen med, den er enorm. Og alle de gode minnene. Jeg stenger dørene på et eventyr i livet mitt om kort tid, og hvem vet hva livet har å by på etter dette?

For meg har livet og livets reise så vidt begynt. Når en dør lukkes, åpnes en annen. Jeg gleder meg til å ta for meg av livets goder. Det føles som at jeg har fått livet i gave på nytt. Tenk det! Bare følelesen er verdt mer enn alt. Jeg tror det er sunt med endringer i livet innimellom. Det er lett å gå i samme sporet, år ut og år inn. Føler du for en forandring? Gjør noe med det. 

Jeg tar et skritt tilbake for å finne tilbake til livet♥

Tiden renner ut som sanden i et timeglass...

Timene flyter ut som sanden i et timeglass. Tviholder på den siste sanden som er igjen. Den sklir ut mellom fingrene. Dagene, timene, minuttene og ja ukene passerer så altfor fort. Tiden løper fra meg. Det som blir gjort idag skulle vært gjort igår. Man jobber seg mot en deadline, en siste stopp. Jeg liker ikke å føle meg presset. Deadline. Skal hele livet bestå av et tidspress og en deadline?

Jeg jobber mye. Den siste tiden har jeg ikke klart å roe ned, heller ikke nyte øyeblikkene. Hodet koker. Jeg har lovet meg selv at nå må det en forandring til. Jeg må velge, men tiden løper fra meg. Den må stoppe, bare for en liten stund. Gi meg tid.

Tusen takk til alle lesere her på bloggen og alle kundene i butikken min som spør om jeg har sluttet å blogge. Svaret er nei. Jeg kommer sterkere tilbake, det er på tide å ta livet tilbake. Øyeblikkene skal nytes. Nok er nok.

Den siste måneden har jeg hatt 5 boligstylinger i tillegg til å drive butikken. Dette har vært full styling av tomme boliger som skal selges, altså mye jobb. Men herremin så moro det er, og det gir energi. Energi er viktig! Kvelder har gått med til jobb, da blir det lite tid til å være kreativ og bruke tid her på bloggen. Jeg elsker å blogge og formidle så det må en forandring til.

Livet skal leves til det fulle. Dagene skal nytes og gjøre en glad. Livet leker. 

-Ikke visste jeg at tiden som gikk var selve livet-
 

Skal barna våre vokse opp i et slikt samfunn?


Jeg er mamma til to små jenter. Det er den viktigste jobben jeg har her på denne jord. Hver dag menger jeg meg med pene ting i butikken min, puter i regnbuens farger, trendy klær og alt som glitrer og klirrer. Jeg lever av å selge pene ting, men det er ikke det vikgste når fakta kommer på bordet. Min viktigste jobb er å trøste, pleie, skape trygghet, gi omsorg og skape en best mulig barndom for mine små. Jeg skal oppdra de til å bli sterke, selvstendige, omsorgsfulle og trygge jenter. Hver dag får de høre hvor flotte jenter de er!

Jeg gjør det beste jeg kan for å skape trygge jenter, både på seg selv og andre. Men selv om jeg gjør mitt beste så er jeg bekymret for de. Jeg vet at det vil komme en periode i livet hvor de ikke vil høre på meg, den alderen hvor mamma er det teiteste. Vi har vel alle vært dere engang? Innen den tid så håper jeg at jeg at vi har skapt jenter som er trygge på seg selv, og ikke lar seg påvirke for mye av de rundt og samfunnet forøvrig. Hvorfor? For idag er jeg bekymret for retningen samfunnet tar veien. Skal barna våre vokse opp i et så fucka samfunn?? Beklager ordbruken, men jeg har ikke ord... 

Da jeg var tenåring gikk vi jentene kledd ganske likt. Flere enn meg som husker miss sixty bukse, buffalo sko, leggings, pique tskjorte og college genser? Eller hva med buske med skjørt utenpå? Jisess... Vi var kledd likt, men alikevel var vi så ulike. Det kan man ikke alltid si om dagens unge. Store lepper, store pupper, hair extensions, lange vipper, lange negler, solbrun hud... ja listen kan bare fortsette. Ikke nok med at klesstilen er det samme, men de skal jammen meg se like ut også! Og hver gang de tar en selfie så lager de duckface.

Jeg er bekymret som mamma. Hvor skal det ende? Det er nærmest blitt akseptert at unge jenter fikser på alt. Flere store bloggere er åpne om alt de har fikset på og skriver gjerne om sine platiske operasjoner. Desverre er mange av leserne deres unge jenter som lett lar seg påvirke. Om deres store forbilde fikser på seg selv, hvorfor skal ikke de kunne gjøre det samme? Det er trist å se at bloggere som ligger høyt oppe på blogglisten og når ut til mange ufarliggjører dette. De har faktisk et ansvar. Jeg som mamma gruer meg til mine døtre blir gamle nok til å surfe på nettet selv....

Klem fra en bekymret mamma som håper samfunnet vil snu♥ 

Den dagen jeg sluttet å bry meg om hva andre mente var den dagen jeg vant!

God morgen♥ Altfor mange av oss bryr oss om hva andre mener og vil leve opp til normalen. Men hva er normalen? Er det et A4 liv med en 8-16 jobb, barn, stasjonsvogn, hus og hund? Mange kan ikke komme med en egen mening før noen andre gjør det først. Eller tør å tråkke ut av komfortsonen. De som viser seg frem mer enn andre sees på som selvopptatte og tror at de er noe. Ja, for janteloven kicker oss i ræva så fort vi gjør noe utenfor normalen!

Jeg hadde det selv slik i mange år. Det var skummelt å synes i mengde, å ha en mening eller gjøre noe utenfor normalen. Som 17åring reiste jeg helt alene til USA og gikk ett år på skole der. Det var min oppvekker i livet. Over there er det lov å ha en egen mening, det er lov å syntes i mengden og det er lov å tro at man er noe. Den dagen jeg valgte å bli en blogger tok jeg et valg. Jeg valgte å syntes og visste at flere ville ha en mening om meg. På samme tid startet jeg butikk på et ganske lite sted, noe som gjør meg veldig synlig. Når man blir en synlig person så vil også folk ha en mening om deg. 

Iløpet av disse 7årene som blogger og 5år som butikk-eier så har jeg hørt mye forskjellig om meg selv. Til og med ting jeg ikke visste. Noen har meninger om mitt hjem, min butikk, meg som person, eller meg som mamma. En gang fikk jeg høre at mannen min hadde flyttet ut, en leser hadde bare lest overskriften "mannen forlot meg". Haha! Butikken min skulle legge ned, nok en leser som kun hadde lest overskriften. Ja og slik kan jeg fortsette. Er du en av de som bare leser overskrifter? Vel, så feil kan dere ta. Det vil alltid finnes skravlekjerringer der ute som sprer rundt seg med løgn, eller nettroll som sprer hat. Stort sett bunner alt i misunnelse og uvitenhet. 

Hvor mange har ikke hørt noen si: jeg har hørt at hun bla bla bla.? Det er skummelt å tro på at noen har hørt noe, da har de ofte lagt på historien sin for å gjøre den litt mer juicy. Jeg tar alltid slike utsagn med en klype salt. Derfor sprer jeg ikke slike historier videre til andre. Noe av det verste jeg vet er baksnakking av andre. En ting er å ha en konkret mening om noe, men man snakker ikke stygt om en annen person! Jeg snakker heller aldri stygt om kundene mine, det er tross alt de jeg lever av. Jeg er utrolig ydmyk over at SÅ mange velger å handle hos meg. Ja, for Drømmeverden er meg. 

Den dagen jeg sluttet å bry meg om hva andre mente var riktig fikk jeg et friere liv. Jeg vet at alle kan ikke like meg eller det jeg gjør. Men så lenge jeg behandler alle slik jeg vil at de skal behandle meg så vet jeg at jeg gjør mitt beste.
Den dagen jeg ikke brydde meg om hva andre mente, var den dagen jeg vant♥  Og den dagen jeg ble fornøyd med meg selv så sluttet jeg å bry meg om hva andre tenkte. For vi er tross alt vår egen største kritiker. Jeg elsker livet mitt og slik skal det forsette å være- jeg lever ikke livet mitt for å tilfredstille andre.

Bruker du mye tid på å bry deg om hva andre mener?

Jeg dreit i ALT og valgte barna mine


Hei Desember! Endelig er vi kommet inn i den koseligste måneden i året. Jeg elsker kosen med levende lys, tradisjoner, baking, pynting, tid sammen og masse kos♥

Søndag våknet jeg ganske sent (jepp, bursdagfest dagen før) og med en liten form for panikk. Jeg HATER å sove bort dagene for jeg har alltid mange planer. Denne dagen var intet unntak. Huset skulle pyntes ferdig, ungene var ikke hjemme så jeg skulle få unna masse. Kanskje til og med bake litt? Nei, det var bare å kaste seg rundt. Da ringer telefonen og jeg får en invitasjon til å dra på åpen julegård. Sammen med barna mine. Jeg hadde jobbet lenge fredag og jobbet lørdag før det bar på bursdag. Altså hadde det vært minimalt med tid sammen med barna den helgen. Jeg gikk gjennom to-do lista mi. Den var lang, en fridag ville ikke korte den ned veldig mye. Samvittigheten min tok meg, jeg er født med altfor mye samvittighet. Dobbel dose! 

Jeg rev to-do lista mi i to og kastet den i søpla. Det ble en kjempefin dag sammen med de som betyr mest for meg. Julestemningen banket også på. To glade, ivrige og forventningsfulle jenter som fikk masse tid sammen med mammaen sin- det er det som betyr mest♥ 

Ikke la julevasken, pyntingen, bakingen, julekort-skriving, jule ditt og jule datt ødelegge denne fine førjulstiden. Det aller viktigste er tiden sammen med de som betyr mest. Den tiden får du ikke igjen♥


Ikke visste jeg at dagene som gikk forbi var selve LIVET♥

Nyt tiden og la hver dag bli så bra at du ikke vil at den skal ta slutt!

Når livet tar slutt!


Vi har kanskje tenkt tanken mange ganger, men bare skøvet det fra oss. Jeg har også det, men tenkt at det skjer ikke meg. Det var helt til nå. Det føles som at livet er slutt.

Tenk at vi kan bli så avhengig. Så tilgjengelige, men alikevel så opptatte. Tanken gjør meg skamfull. Hele livet hviler i vår lune hånd. Vi opplever, deler og holder oss oppdatert. Det er slik vi holder kontakt med omverden. Da jeg var mindre kunne jeg telefonnummeret til mange, til de som betydde noe. Idag kan jeg knapt et nummer, sett bort fra mitt eget og mannens. Trist! Vi tok opp telefon og ringte familie og venner. Nå sender vi en FB melding. 

Igår våknet jeg med en beskjed på telefon. Oppdateringen var klar og jeg trykket ok. Etter en god stund var den ferdig oppdatert og kun noen steg igjen før den var ferdig. Vel, det var siste gang jeg hadde kontakt med omverden. Iphone min er helt låst. To hele dager uten telefon kjennes på kroppen. Jeg blir stresset av å ikke kunne ringe noen om noe skulle skje, dele med omverden, sjekke mail og alle andre faste ting. Jeg lever av å være på sosiale medier med butikken min, det stresser meg nå. Men alt i alt har jeg sikkert veldig godt av det. Naturlig detox kaller jeg det:)


Jeg føler meg naken uten telefon. Faktisk føles det som at livet har tatt slutt! Jeg har fått tips om en siste ting jeg skal teste ut, ellers blir det ny telefon.

Klikker liker om du er like avhengig som meg?

Nattaklem fra hun som ikke engang har vekkerklokke lenger!

Slått Ut!


God kveld! Her har dagen og kvelden gått med til jobb for min del. Mange nyheter er lagt ut i nettbutikken, det merkes at det er høst på alle plan. Lysene har vært tent og jeg har nippet til en kopp tea. Høstfølelse! Jeg har sjekket ordre som skal leveres til det nye lokale, her tar jeg ingen sjanser. Selv om man ber om en leveringsdato så er det ingen selvfølge at det blir fulgt. Hittil har 3 leveringer allerede kommet, selv om det er 2 uker igjen. Men det er bedre med for tidlig levering eller ingen levering til åpningen:)

Men dere, jeg våknet idag med en litt stiv skulder. Begge skuldrene mine har vært srive den siste uken, så det var ikke noe nytt. Før jobb ble det en styrkeøkt, en skikkelig god økt også. Det var så deilig å føle at man i utgangspunktet var litt sånn jeg-orker-ikke-trene-mood også endte det opp med en digg økt! Men iløpet av ettermiddagen har skulderen og nakken min blitt helt stiv. Så ille at jeg nesten ikke klarer å holde armen høyere enn skulderen. Snakk om å bli helt slått ut av spill!!! 

Senga mi kaller. Jeg må smøre meg inn med heat lotion og ty til smertestillende. Krysser fingrene for en bedre skulder imorgen. Da skal jeg nemlig pleie meg selv litt:)

Over og ut!

Jeg trenger hjelp! NÅ!


Verden er så urettferdig. URETTFERDIG! Her sitter vi i våre varme stuer, lesker oss med god mat og drikke, titter på Tv, nyter helgen. Vi bor i verdens beste land. Jeg er født i verdens beste land. Her hvor vi til tider klager over for høye bensinpriser, matpriser, lange sykehuskøer, for høye skatter?..ja,listen er lang. Joda, vi har nok vårt å jobbe med her i Norge, men ikke satt i perspetiv!

De siste dagene har jeg ikke vært aktiv her på bloggen, heller ikke på andre sosiale media. Jeg har rett og slett tatt en pause og satt ting i perspektiv. Daglig poster jeg bilder av interiør, pene ting, mote, helse, trening osv. På samme tid flykter barn, damer og menn fra Syria. Mens jeg lever i min rosa "Drømmeverden" løper andre for livet. Vekk fra landet sitt, sine hjem, familie, sine røtter. Hvilken gal verden er det vi lever i?

Vi har vel alle sett bildet av lille Aylan Kurdi som er skylt på land. Bare 3år gammel. "Forestill deg at dette er ditt barn" lyste overskriftene mot oss. Jeg har ingen problem med å forestille meg det. Mammahjerte mitt blør for deg lille venn. Bildet har festet seg på netthinnen, øynene mine fylles med tårer hver gang. Dette bildet viser bare en av mange. Om det ikke går inn på deg, hva ryster deg da?

Jeg har bestemt meg for å hjelpe. Den jobben er for stor alene, men vi kan alle bidra med noe. Jeg har mange flotte lesere, nå trenger jeg dinhjelp! Gå inn på min innsamlingsside og doner nå. Hver krone er mye verdt. Du finner siden min HER. (pengene går direkte til flykninghjelpen) 

Takk for at du leste og jeg håper du vil dele innlegget med alle dine venner på facebook. Del gjerne linken til innsamlingssiden også. Jo flere som ser den jo mer klarer vi å gi. Jeg skal holde dere oppdaert selvfølgeig her inne.

Litt over halvveis!

(hvite sandaler som jeg nærmest bor i finnes her)


Nå er vi over halvveis i sommeren 2015. Det har gått så fort! Når jeg ser tilbake på hva vi har gjort denne sommeren så er det mer enn det føles som. Selv om været ikke har vært på topp (vi har vel alle forrige sommer friskt i minne) så har vi hatt noen fine dager også. Jeg er dårlig på å like regnfulle sommerdager, men jeg ELSKER skikkelige sommerdager. Slik som denne: summer moments!

Om en uke har jeg bursdag, sommerens høydepunkt. Ihvertfall pleide det å være det. Jeg elsker fortsatt bursdager altså. Hva vi skal gjøre og oppleve på dagen min legger jeg i hendene på mannen og barna. Jeg vet du titter innom her Kristian:) Det er ikke så ofte han er hjemme på selve dagen min, som oftest er han tilbake på jobb. Men ikke i år, da skal vi ha ferie alle mann faktisk. Jeg har noen dager med ferie til gode som jeg skal ta neste uke. Tvi tvi for fine dager!

Sommeren er på langt nær over, vi har HELE august igjen osgå! Det gledes!

Høstmørket sniker seg på

Kjøkkenøy på mitt kjøkken
Flere enn meg som har lagt merke til at det blir tidligere og tidligere mørkt?
Plutselig blir det mørkt og man må skru på lys og tenne stearinlys. Veldig ofte tenner jeg masse lys allerede ved middagstid og lar de brenne utover kvelden, kos!
Vi har downlights i store deler av huset, skal ikke engang komme innpå hvor mange det ble tilslutt. Sånn ble det når mannen lot meg bestemme lyspunkter sammen med elektrikker. *kremt*
Uansett, nå i mørketiden har jeg behov for mer lys på kjøkkenet. Det er manko på lys over kjøkkenøy og spisebord, det er lagt opp lyspunkt på loftet så det er bare å borre hull i taket... Iiiikkkk.....
Har så angst for å lage hull i vegger og tak:/
Jeg googler rundt etter inspirasjon, hva slags lampe skal jeg ha over øya?
En gjenganger er å ha 2stk lamper. Jeg hadde bestemt meg for å ha 2stk av en hvit industripendel som finnes i butikken min. Kanskje jeg bare skal gå for det, eller?
Finnes  HER
I utgangspunktet er dette et enkelt valg for det er veldig stilig med 2stk lamper over en stor kjøkkenøy.
Det er helt til jeg kommer til neste dilemma: spisebordet.

Spisebordet er rett ved siden av kjøkkenøya og med 2stk lamper over hver er jeg redd det blir TOO much. Jeg må nok velge, noe som er vanskelig for frøken Ole Brum.
Spiseplass på kjøkkenet vårt
Innimellom har vi spisebordet andre veien.
Kjøkkenet mitt
En stor favoritt er lampene fra TineK. De finnes i nettbutikken min  HER
Ønsker meg en eller to over spisebordet. Når jeg tenker meg om ville det kanskje vært best å ha kun en lampe siden vi liker å ha bordet begge veier.
Det er bare det at jeg ønsker meg dette:
TineK lamper
Dette ble mye synsing, tenking og rot. Kanskje nettopp DU kan hjelpe meg med å velge?
Send meg gjerne ideer, tanker, bilder, inspirasjon og you name it.
Lamper skal opp om kort tid for nå sniker mørket seg på for hver kveld.

Tussete klem fra

♥Lengsel....


etter lange lyse kvelder, bare føtter, sol og sommer
Hjalp lite å våkne til dalende snø fra himmelen igår. Men idag har det vært rene påskestemningen!

Men før sommer har vi mye å glede oss over og mye som skal gjennomføres. *smiler*
Deilig tid vi har som skal nytes

Vi håper at snekker kan starte opp i sommer (juli), så da er det bare å henge i stroppen! Min kjære skal ta seg av grunnarbeidet og støping av grunnplate. Samt renseanlegg og noe rør hist og her. (husker ikke hva det heter)
Nåvel, vi er godt igang!  
Torsdag kom 1 dumper, 2 gravere, 1 borrigg, og et lass med matter. Kan skrive under på at min kjære var i fyr og flamme, rene anlegget sier han. I 2 dager har det vært full drift på tomta og jeg skal si det har blitt sprenging. Ristet i låvegulvet i butikken. *smiler*
Vi holder på i litt større skala enn lillemor her..
 Veldig gøy å se en slik forskjell der borte! 
Endelig går vi fra drøm --->virkelighet, først nå vi skjønner at vi faktisk skal skape et nytt hjem.
♥Home sweet home  

Mor må tilbake til materialvalg og interiør planlegging. *smiler*
Men min kjære sover på sofaen... sliten...

Klem klem


 

hits