Pappa slo meg!

En gråtkvalt liten kropp. Tårene renner. Hun strekker armene opp til pappa. Han trøster så godt han kan. Frem med kos og smokk, tryggheten selv. Pappa slo meg, kommer det mellom gråt, snørr og hikst. 

En liten 2-åring som har lært seg å snakke i setninger. Ikke fullstendige setninger. Pappa slo meg, som da betyr pappa jeg slo meg. En setning som kan vekke stor oppsikt i dagens samfunn. Både på godt og vondt. Lille jenta vår prøver bare å ordlegge seg så vi skal forstå henne. Den ene gangen blir det pappa slo meg, den andre kan det være mamma slo meg, eller Pæmille slo meg. Vi forstår hva hun vil. Opp på armen, litt trøst og kanskje et plaster. Plaster er veldig viktig. Helst rosa!

Desverre er dette hverdagen for mange barn. Vold i hjemmet, gjerne fra de som står de nær. Jeg blir uvel og kvalm av tanken. Tenk at voksne mennesker kan påføre en liten uskyldig kropp vondt. De kan ikke forsvare seg. Bare ta imot. Jeg får vondt i mammahjerte mitt bare en av jente får et skrubbsår. Heller meg enn dem! Klamrer de til meg, koser på ryggen, vugger frem og tilbake, synger favorittsangen og nusser de på kinnet. Det er jo slik det skal være!

Nå går vi mot sommerferie, noen har allerde begynt. For de fleste betyr det hygge med familien, utflukter, is, sol, strand og kos. Tid sammen. For noen barn betyr det redsel, krangling og vold. Hele dager med foreldre som ikke ønsker barnets beste. I noen tilfeller blir de etterlatt på egenhånd. Fyll og bråk. Sommeren er høytid for alkohol. Sol. sommer og fri. 

-Alle skulle hatt en storesøster til å trøste-

La oss sammen følge litt ekstra med i sommer. Ser vi noe som ikke er greit så meld fra. Ikke la barn være offer for voksnes dårlige handlinger!

Jeg utfordrer deg til å si fra! Del gjerne innlegget for å minne andre på det samme. Sammen er vi sterke!

Klem fra Mamma-Margit

14 kommentarer

Siste innlegg