Vil jeg elske babyen i magen like mye?


Sommeren for 3 år siden var jeg gravid med barn nummer to. Jeg husker så godt alle joggeturene den sommeren, turene hvor jeg reflekterte mye og “løste problemer”. Jeg tenker alltid mye når jeg løper, det er min terapi. De magiske 12 ukene rundet jeg i sommerferien og alt ble mer virkelig. Vi skulle bli foreldre til et barn til og pernille skulle bli storesøster. Jeg skulle bli to-barnsmamma. 

Jeg tenkte mye på den lille som vokste i magen min. Blir det en gutt eller en jente? Jeg tippet mye siden vi ikke ville vite kjønnet gang nummer to heller, men egentlig spilte det veldig liten rolle. Ville vi få et friskt barn? Det var en ganske stor bekymring, men etterhvert som magen vokste ble jeg mindre bekymret av en eller annen grunn. Kan ha vært magefølelsen. Spørsmålet som bekymret meg veldig mye fra start til mål turte jeg ikke å spørre noen om: ville jeg bli like glad i barn nummer to?

Det var først etter at jeg ble mamma første gang at jeg forstod dette med morskjærlighet og mammahjerte. Mange snakker om at kjærligheten til et barn ikke kan beskrives, og det er sant. Det finnes ikke noe rett ord for det. Den er så sterk og enorm at den kan ikke forklares. Kjærligheten til Pernille var så inderlig og sterk, det hadde den vært fra første dag. Jeg klarte ikke å forestille meg at jeg kunne få en like sterk kjærlighet til babyen i magen. Ville den kjærligheten jeg hadde for Pernille fortsette, måtte den deles, eller ble barn nummer to en god nummer to? Jeg tenkte, funderte og drøftet mye rundt dette. Redselen for å ikke elske barn nummer to like mye var definitivt til stedet.

Idet den lille babyen endelig ble født etter en forferdelig lang fødsel og lagt på brystet mitt møtte jeg et par øyne og fikk en følelse jeg aldri glemmer. Blodet bruste i kroppen og jeg kjente en lykke og kjærlighet som ikke kan beskrives. Den sterke mammakjærligheten jeg følte for Pernille måtte ikke deles, men jeg fikk den samme til Marielle. Jeg har gått fra en stor mammakjærlighet til to store mammakjærligheter. Det er definitivt det man kan kalle dobbel lykke!

Det er så godt å kjenne på denne mammakjærligheten. Begge jentene mine betyr like mye for meg, de betyr alt! Det er også så flott å se kjærligheten mellom de. Pernille er en kjempesnill storesøster som virkelig passer på lillesøster og ønsker henne alt godt. Marielle ser opp til storesøster og vil gjøre som henne. De leker ganske godt sammen og leier gjerne:)

Er det flere enn meg som var redd for å ikke elske det neste barnet like mye som den førstefødte? Eller kanskje omvendt også?

Jeg er heldig som får være mamma til to så fine jenter!

Mamma-Margit

1 kommentar
    1. Hei! Kjærligheten er magisk.Dere har jo to flotte jenter med Glimt i øyet og smil rundt munnen! Kos dere videre

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg