-Redd for å drømme-


Når ble vi det egentlig? Barn drømmer, de tillater seg å drømme. Noen ganger går drømmene over i ville fantastier, men de tørr ihvertfall. På et punkt i livet så slutter disse drømmene, de blir lagt lokk på og gjemt bort. Jeg vet ikke når dette skjer, men mulig det skjer når man blir voksen. Mulig det er på det punktet vi går fra å være drømmer til realist. Voksenrollen er full av bekymringer og viktige valg. 

Hvorfor stopper vi voksne oss fra å drømme stort? Jeg er en drømmer, det har jeg alltid vært. Men jeg realiserer en del av drømmene mine også. Ihvertfall de realistiske drømmene. Man skal ikke være redd for de store drømmene, gå for de! Livet er for kort til å legge lokk på drømmene sine. Hvis du ikke realiserer noen av de så lever du ikke, du bare eksisterer. La dette livet telle og gjør det du drømmer om. Jeg snakker ikke om å være uansvarlig eller gjøre noe veldig drastisk. Men lytt til den indre stemmen din. Magefølelsen. For den er en blanding av dine erfaringer. Jeg har fulgt magefølelsen hele livet og hittil har det gitt meg så mye, og mange opplevelser. 
Hvorfor er vi redde for å drømme stort og sikte høyt? Er det fordi vi er redde for å bli skuffet? Å feile? Redd for hva andre tenker? Jeg har levd etter mottoet: det er bedre å angre på noe du gjorde, enn noe du ikke gjorde. Jeg vil ikke sitte på gjerdet og tenke hva om………… Det er livet for kort til.

Så kom igjen, drøm stort! Reach for the stars. Det er eneste måten og leve et liv du innerst inne elsker♥

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg