Kroppen sa stopp!

En lysstråle tvang seg inn under rullgardinen, ute er det lyst og varmt. Sommer. Rommet gikk rundt og rundt i en enorm fart. Jeg grep tak i madrassen, men det ville ikke stoppe. Karusellen gikk fortere og fortere, det eneste jeg ville var å komme meg av. Slipp meg av! STOPP! Ellers kaster jeg opp. Jeg hadde ikke før fått tenkt tanken før det skjedde…


Telefon min, hvor er telefonen min? Jeg ligger musetille i håp om at det skal gi seg, må ikke røre på hodet. Telefonen ligger på nattbordet. En telefon til mamma for å få hjelp, ungene skal jo snart opp. Selv ligger jeg helt stille, men rommet roterer rundt i en enorm fart. Jeg vil opp, men klarer ikke å flytte bena ut av senga. Kroppen føles tung og livløs. Det gjelder å ligge helt stille så kanskje rommet slutter å snurre rundt. 

Mamma tar seg av barna og får de avgårde. Kristian kommer også hjem. Jeg får beskjed om at jeg må til legen. Det er ikke snakk om at jeg flytter meg en millimeter fra denne sengen!  Jeg lover meg selv at nå er det nok. Fra nå av skal jeg høre etter. Jeg ber til høyere makter. Bare la rommet stoppe. Jeg vil bare sove og før jeg vet ordet av det så sovner jeg.

Du skal til legen snart, hva skal du ha på deg? 

Jeg skal ikke noe sted, det klarer jeg faktisk ikke. Det er bare å avlyse den legetimen for dette ordner seg. Bare jeg får ligge her helt stille. Alene. Ingen lys og ingen lyder. Etter kort tid kommer Kristian inn på rommet: du må til legen, de vil sjekke deg. Ambulansen er på vei. Du sa hva? Ambulanse? Jeg skal ikke kjøre amubulanse, dette skal jeg klare selv! Som alt annet her i livet. Det går en faen i meg og jeg mobiliserer det lille jeg har av krefter. Men uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg ikke å komme meg opp, ut av sengen eller få på meg joggedressen. Kroppen nekter. Jeg må innse at denne gangen har jeg ikke kontroll. Tårene renner…

Ambulasen kom. Great! Jeg ble sjekket opp og ned i mente. Veniflon på plass. Medisin. En ut-av-deg-selv opplevelse. Jeg tåler jo ikke blod og sprøyter. Kjøreturen i ambulansen var ubehagelig, jeg klarte kun å tenke på alle som blir kjørt i hu og hast når det er liv om å gjøre. Bilulykker, blod over alt, sprøyter, innvoller… Vel fremme og legen tar meg imot. Vi er kommet hit ja, Margit. Du skulle hørt på meg…. Ordene klirret i ørene mine. Jeg vet, jeg vet. Strikken ble dratt altfor langt. Jeg lover….

Jeg lover.

Jeg skal flytte!


Jeg skal flytte! Jeg skal flytte!

De siste dagene har vi gjort om på rommet til Pernille. Det har hengt over meg lenge. Hun fikk ett nytt klesskap i høst og etter det har det vært altfor fult der inne, noe måtte ut. Jeg har bare ikke orket å starte på den jobben for jeg vet at det ikke bare er å ommøblere, det drar med seg så mye mer. Nå har vi altså tømt en kommode, ryddet alle hyller og skuffer, kastet ødelagte ting og gitt de barnslige lekene til lillesøster. Hun tok gladelig imot:)

Når èn får “nytt” rom så blir den andre missunnelig. Vi flyttet sengen til Pernille og det ble så koselig! Så da ville lillesøster også flytte sengen sin. Igjen så ble det mer enn bare å flytte sengen, men herremin så kosleig det ble! Og det var egentlig på tide for jeg har ikke gjort noe særlig der inne siden hun var 1,5år. Babylekene var på tide å kaste ut for å si det sånn. Tenk at denne jenta fyller 4år om 11 dager, hvor ble tiden av?

Marielle har gledet seg sånn til å flytte sengen sin at hun har flydd rundt og sagt til alle: Jeg skal flytte! Jeg skal flytte! Vel, det er ikke fult så drastisk, men for en liten jente så var det stort. Hun ble kjempefornøyd med “ny” seng♥



Vi endte opp med en løsning som jeg ikke hadde sett for meg. Men den ble til underveis som vi flyttet rundt på møblene. Jeg skal ta bilder i dagslys og med en annet objektiv så dere skal få det. Smart løsning for å utnytte plassen best mulig. Nå har begge jentene danseplass!

Fin fin fredag til deg♥

Årskavalkaden ble avlyst…


Vi er godt igang med det nye året. Men før jeg forlater 2016 helt så satte jeg meg ned for å mimre og gå gjennom året. Planen var å lage en årskavalkade til dere, men lenger kom jeg ikke. Som jeg skrev tidligere så har 2016 både vært et fint år, men også et år jeg bare vil sette lokk på. Noen av opplevelsene og høydepunktene har jeg delt med dere, men det er mye som ikke er snakket om. Fordi jeg har holdt det tett til brystet. Det er også grunnen for at en årskavalkade ble vanskelig å lage. 

Det er vanlig at et år har sine opp og ned turer, men det er gjerne oppturene vi deler. Vi lever i et fasade-preget samfunn, alt ser så fint ut på fjesboka. Visste du at 80% av det folk viser og deler der er pyntet på eller ikke realiteten? Det er skummelt å tenke på det! Hvorfor klarer vi ikke å være ærlige? En stor del av grunnen er at vi mennesker er drevet av frykt. Vi er redde for hva andre mennesker tenker om oss, at vi ikke skal bli likt eller at vi skal få motstand. Er vi virkelig så stygge med hverandre at vi må sette opp en fasade for å bli likt? Det skremmer meg.

Jeg ønsker å vise dere litt mer bak fasaden her på bloggen i 2017. Hittil har det vært stort sett innlegg med fokus på interiør. Det har vært veldig naturlig på grunn av butikken min. Jeg har knapt brukt penger på markedsføring av Drømmeverden, kun sosiale medier som facebook, instagram og blogg. Tenk det! Jeg vil fortsett å blogge om interiør fordi det er veldig meg og en stor interesse. 

Gleder meg til reisen videre!

Nå er det slutt!


Mandag og nytt år! Er dette dagen hvor alle skal starte på nytt og få et bedre liv? Tenkte meg det:)

Det er så deilig å ta fatt i et nytt år, men samtidig er det så trist at julen er over. Vi har hatt en helt fantastisk førjulstid, julefering og juleferie. Jeg har storkost meg med baking, gaveinnkjøp, lage adventskalender, pynte huset og alle andre forberedelser. 5 uker med fokus på julen, og nå er den over. Juleferien vår gikk så altfor fort. Det å stå opp, drikke kaffe i pysjen og ta livet med ro er godt. For ikke å snakke om å se på julefilmer, jeg er en sucker for julefilmer! 

Et julepyntet hus gir en helt magisk stemning. Alle lysene, minnene, røde detaljer, glitter og ikke minst juletreet. Det er noe helt eget med et julepyntet hus. Foreløpig er huset vårt fortsatt pyntet, men det ryker ut om ikke altfor lenge. Når rydder dere julen ut? Selvom jeg egentlig ikke vil rydde det bort så vet jeg jo at jeg må. Før eller siden:) 


Vi kom oss vel hjem fra fjellheimen igår. Det var godt å feire nyttår borte og oppleve litt snø. Men hjemme er uansett best! Idag har jeg viet tiden min til mine to små, planleggingsdag betyr kosedag. Til tross for en fin juleferie sammen så skal det bli godt å komme tilbake til hverdagen. Jeg elsker rutiner og hverdager så det skal bli godt. Er du klar for hverdagen?