Helvetes uka!

God lørdag! Endelig kan jeg senke skuldrene. Herremin for en uke. Eller senke skuldrene..det går ikke for de er helt stive og kjennes opp i nakken. Smerter. Og følelsen i hele kroppen: sliten. Du vet den uka du jobber mye, det er 2 foreldremøter, et foredrag og alt som skal på plass før høstferie. Jepp!

Antrekk: genser- Odd molly // skjørt- anemone // briller- have a look // skjerf- tif tiffy (alt kan kjøpes på Step In Hokksund)

Tankene spinner noen år tilbake. Jeg hadde nesten glemt det, helt til denne følelsen bredte seg i hele kroppen idag. Skikkelig sliten, vondt i ryggen og stive skuldre. Akkurat sånn var det hver helg før. Spesielt på søndager, min fridag. Jeg koste meg på jobb på lørdager, en av de koseligste dagene i butikken min. Men også Jobbdag nr.6. Så søndag kom som en smell. Det tok sjelden feil.

Jeg er så takknemlig for at dette ikke er min hverdag lenger❤ Du vet når du føler at du bare må komme deg gjennom uka? Holde tunga rett i munnen for å huske alt, rekke alt og leve etter a-planen din. For står det ikke der så glemmer du det. Jeg bruker fortsatt a-planen min, men det er fordi jeg liker lister og orden. En struktur i hverdagen. Ikke fordi jeg MÅ leve etter den for å ikke misse noe.

Jeg vet mange har et hektisk liv. Det er nesten ikke til å unngå med jobb, barn, aktiviteter og hus. Men det finnes måter å moderere dette livet på. Det er rett og slett trist å måtte «komme seg gjennom uka» uke etter uke. Fredag og helg blir ukas høydepunkt og tid for å puste. En helvetes uke i ny og ne er innafor, og mange ganger nødvendig. Men når det blir hverdagen så er det lov å tenke seg om to ganger. Jeg er glad jeg hoppet av karusellen. Det hjelper utrolig mye å bestemme mye av arbeidstiden min selv, og ha mulighet til å gjøre mye av jobben hjemmefra. Heldig? Nja, et godt valg vil jeg si. Og det beste er at jeg får muligheten til å hjelpe andre med å jobbe på samme måte❤

Kanskje du er min neste kollega? Jeg vil veilede deg og vise deg samme vei som jeg har gått. For info og spm: [email protected]

Lag deg en deilig lørdag❤

Takknemlig fordi jeg tørr å følge drømmene mine!

Jeg ble sittende å se på bilder her om dagen. Kamera er med meg nesten overalt, så jeg tar jo en god del bilder. Da slo det meg hvor mye jeg har opplevd her i livet hittil. Fordi jeg tør å følge drømmene mine! Jeg drømmer, undersøker og realiserer de. Ofte tar jeg sats og hopper. Jeg er ingen person som tar risisko eller er spesielt impulsiv Men jeg prøver, feiler og får oppleve. Egentlig er jeg skeptiker av natur og hopper ikke ut i hva som helst. Det jeg gjør er nøye undersøkt og ofte planlagt. Jeg er en visuell person og drømmer mye, men jeg er også en som gjennomfører. Det gjelder bare å legge en plan. For en drøm uten er plan forblir bare en drøm…

Jeg har listet opp en del av det jeg har drømt om og gjennomført til nå her i livet. 

Skole i USA: Da jeg gikk på videregående hadde jeg en stor drøm om å reise til USA. Ikke for en snarvisitt, men for å gå ett år på skole. Jeg husker at jeg satt en dag og ringte rundt til forskjellige byråer som drev med utveksling. På den tiden var det ikke noe som het google, tenk hvor mye lettere det er idag. Jeg fikk vite kriterier for å dra, pris, hvordan søke osv. Deretter ringte jeg lånekassa for å sjekke opp hva jeg kunne få av støtte. Da alt var på plass så la jeg det frem for mamma og pappa. Etter en nøye vurdering så fikk jeg lov til å søke… Det angrer jeg ikke ett sekund på idag, for det er det mest minnerike året i hele mitt liv♥

Bygge hus: Jeg og Kristian har ikke bygget bare ett hus, men to… Det hele startet da vi bodde på Strømmen og jeg gikk på BI Lillestrøm. Vi leide en leilighet, men drømte om å kjøpe hus. (vi er ikke så veldig leilighetsmennesker og må ha hage). Etter å ha vært på en del visninger så begynte vi å vurdere muligheten for å bygge hus selv. Vi fant fort en tomt, sjekket pris og plutselig ble det slik. Det vil si at det lå mye arbeid bak med budsjetter, pristilbud og undersøkelser før vi turte å hive oss ut i det. Vi la ned en enorm egeninnsats for å få det til, eller det vil si at Kristian er den handy av oss. Jeg er den kreative og god til å male:) 

Blogg: den startet som en hobby, men etterhvert så ble den en stor del av meg og min hverdag. Jeg var lenge usikker på om jeg turte å blogge, redd for hva andre ville si og derfor var jeg også anonym de første årene. Etterhvert som jeg turte å slippe taket og være med selv, sluttet å bry meg om hva andre mente, så kom også flere lesere til. Og jeg fikk oppleve så mye spennende! Noe av det største jeg har opplevd gjennom bloggen må ha vært en ukes reise til Thailand med flere andre bloggere. I tillegg så har jeg blitt kjent med mange spennende mennesker, vært på mye spennende sammenkomster og fått testet en del kule ting:)

Drømmeverden interiør: En av mine største drømmer som jeg har fulgt var åpning av min egen butikk. Jeg brukte vel nesten ett år på å undersøke, lage budsjetter, sjekke markedet, snakke med leverandører, planlegge nettbutikk… Ja, det lå mye arbeid bak før jeg i det hele tatt turte å gjøre noe ut av det. Læringskurven har vært kjempebratt, men herremin så mye jeg har lært. Den erfaringen jeg sitter igjen med er gull verdt! Og det ble mange fine år hvor jeg levde ut drømmen min. Butikken min dro også med seg mange fine opplevelser som jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vært på innkjøp i inn og utland, møtt mange fine mennesker og fått mange spennende oppdrag. For ikke å snakke om turene til Amsterdam og innkjøp av Riviera Maison. En drøm som ble virkelighet!!

Forever Living: Jeg er som jeg nevnte over her veldig skeptisk. Så da muligheten for å bli forhandler av Forever Living kom opp så tok jeg den ikke med en gang. Men jeg er så glad for at jeg har evnen til å gi ting en sjanse, undersøke og deretter ta et valg. For det Forever Living har gitt meg av personlig utvikling, opplevelser og bedre helse er gull verdt! På under 2 år har jeg opplevd så mye; å bli kjent med så mange flotte positive mennesker, lært masse om helse, reise til Dubai, sommerfest på slottet, Scandinavian Gathering, kick-off, fått anerkjennelse for jobben min… Ja, jeg har opplevd mer på disse årene enn de fleste andre gjør i sin jobb. 

Ikke bry deg så mye om hva andre mener for da ender du opp med at du ikke tør å oppleve noe. Følg drømmen din♥ 

PSSST!!! Jeg heier på deg fra sidelinjen!!!

Nytt kjøkken!

Noen som tippet hva vi har pusset opp?

Jeg har fått nytt kjøkken! Det føles ihvertfall sånn. Selvom kjøkkenet i seg selv ikke er nytt. Men jeg har endelig etter 5år bestemt meg… vekk med de «midlertidige» hvite veggene og frem med farge. Snakk om å føles som nytt kjøkken da❤

Fargen jeg har malt med heter Marrakesh. Samme farge som jeg har malt i stuen. Ikke bare ble det mye lunere og innredningen kom bedre frem, men vi fikk en mer helhet i stue og kjøkken. Disse to rommene er åpne mot hverandre, bare delt av med en halv mursteinsvegg. Nå gjenstår bare nye gardiner. Lange lengder på terrasse døren og lifter i de to vinduene. Ønsker meg velour. Forslag til farge?

Idag har jeg fått vasket badene, ryddet og støvsugd. Klar for ei ny uke❤

Lag deg en fin høst-uke!🍂🍁

Vi pusser opp!

Hei og hopp! Jammen var det ikke fredag igjen, og helg. Her hjemme blåser det masse, regner og er grått ute. Skikkelig høstvær🍂🍁

Jeg er egentlig ganske fornøyd med det, for det er jo så deilig å sitte inne. I skrivende stund så sitter jeg å jobber ved kjøkkenbordet med tente lys, en varm kopp kaffe og litt deilig musikk i bakgrunnen. Jeg er opptatt av hverdagslykke, og det må jeg si jeg skaper akkurat nå❤

Etter at høsten kom og sa hei, så har det kriblet i fingrene mine etter å fikse og ordne her hjemme. Vi bygde dette huset da jeg var gravid og samtidig drev butikk. Jeg hadde ikke mye overskudd til å ordne for mye her hjemme. Misforstå meg rett, jeg elsker huset vårt❤ Men Moen ting ble det tatt en avgjørelse på litt fort, og alt det praktiske er ikke på plass. Jeg har derfor begynt å gå gjennom rom for rom. Rydde, sortere, henge opp hylle/knagger/bilder, innrede og pusse opp. Forrige helg begynte jeg å rydde TV stue, walk in closet og garasje. Typisk meg å gape over flere ting på en gang! Men det blir bra tilslutt👌✨

Jeg har også pusset opp og gjort om litt her hjemme. Tenkte å vise dere i helga bare lyset er tilbake så jeg kan ta bilder✨

Ønsker dere en fantstisk helg❤

Livsstilen redda meg🌟

Har du brent lyset i begge ender litt for lenge så kan du ende opp med at kroppen sier stopp. Det er en konsekvens av for høy intensitet over lang tid. Og der hadde dere meg. Jeg nærmest småløp gjennom dagen fra tidlig til sent, spiste ikke nok og tok lite pauser. Ja, og søvn? Det ble det mindre og mindre av. Både fordi jeg strakk dagen lengst mulig og når jeg først sov så våknet jeg ofte og grublet over ting. Når jeg ser tilbake på hvordan livet mitt var så skjønner jeg at det smalt💥

For å komme seg på bena igjen så er det viktig å få tilbake de grunnleggende faktorene for helsen vår. Sunn og næringsrik mat (for min del; nok mat), fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og sosiale relasjoner. Og kanskje det viktigste i mine øyne: akseptere at livet må endres, roe ned og godta at du nå må sette deg selv først. For en ting kan jeg love dere; ingen er tjent med en mamma som ligger nede. Vi må sette oksygen maska på oss selv før vi kan redde andre.

Det kreves tålmodighet og tid for å komme seg opp fra kjelleren. Jeg fikk høre fra en psykolog at det fort tok opp imot 2år. Det kan umulig ta så lang tid tenkte jeg. Derfor begynte jeg å sjekke opp hva som måtte til for å komme seg raskest mulig tilbake. Jeg gikk på kurser, leste om kropp/helse og snakket med folk. Det tok ikke lang tid før jeg fant min vei…

Fokus og endring av livsstil ble min redning. Jeg har alltid trent mye, hatt fokus på hva jeg putter i munn og vært opptatt av helse. Til tross for det så gikk regnestykket mitt i minus. Jeg trente mye, jobbet enda mer og spiste absolutt ikke nok. Så jeg gikk i minus. Rett og slett. Hvis kroppen går i minus for lenge og tappes for det meste så blir den også utmattet. Det sier seg egentlig selv. Jeg spiste alltid frokost, men på grunn av en hektisk dag på jobb i butikken så kan jeg vel telle på en hånd hvor mange ganger jeg hadde lunsj-pause. Det ble stort sett noe kjapt i farta, hvis det i det hele tatt ble noe før middag. Men det ble mye god kaffe fra kaffebaren vår da.

Vi kan sammenligne kroppen vår med en minibank- bruker du mer enn du putter inn så kommer du på skråplan. Konkurs. Og min kropp gikk konkurs. Så jeg måtte fylle på for å komme i pluss. Jeg begynte å spise ren mat, nok mat og ikke minst ta mye kosttilskudd. Det er faktisk noe vi mennesker burde ha mer fokus på. Maten vi spiser inneholder ikke like mye næringsstoffer som «i gamle dager». Og svært få klarer å få i seg nok frukt og grønt for å i det hele tatt få i seg en bra mengde med vitaminer og mineraler. For når jeg skriver at vi må tilføre mer enn vi bruker så mener jeg ikke nødvendigvis kalorier….

Jeg kan vel si det slik: min nye livsstil har reddet meg🌟

Er du bevisst på din livsstil? Husk at det er mye vi kan bytte ut her i livet, men kroppen vår er ikke en av de tingene. Pass på å ta vare på den❤

2år etter smellen- hva nå?

Nå er det 2år siden superwoman falt. Ja, for det var det mange kalte meg. Regner med de bare så fasaden av livet mitt, og ikke nedi kjelleren. For det var ikke mye til superwoman som våknet den morningen for 2år siden. (den kan dere lese om her: http://drommeverden.blogg.no/1481638355_superwoman_falt.html)

Så hva har skjedd siden denne morningen og hvordan har jeg det? Faktisk så vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal skrive. Som tidligere nevnt så føles denne episoden ut som skjedde noen andre enn meg. Det er så fjernt. Jeg husker heller ikke så mye av tiden rett etterpå. Var det virkelig meg som traff veggen så inderlig? Idag er det ganske uvirkelig at jeg lå så langt nede og at kroppen sa stopp. Men jeg vet innerst inne at veien opp fra kjelleren har vært beinhard, og jeg har jobbet mye med meg selv. For en ting er sikkert: det gjør seg ikke sjæl!

Men en ting vet jeg veldig godt og det har jeg lyst til å SKRIKE ut: Livet er så sinnsykt bra nå at jeg må klype meg i armen! Jeg skriver ikke dette for å vise en fasade, pynte på ting eller skryte. Dette skriver jeg rett og slett fordi jeg er 100% ærlig med dere nå og fordi jeg vet det er flere som har vært, er eller er på vei dit jeg var. Dere skal vite at det er en vei opp fra kjelleren og det er oppover. Livet kan bli bra igjen ♥ Etter at jeg delte min historie for 2år siden så har jeg blitt kontaktet av mange som er i samme situasjon. Mange som har satt pris på at jeg deler og viser at det er ikke tabu å gå på en smell. Et blåmerke i sjela gjør ikke vondt for alltid:) Det som skremmer meg mest er hvor mange dette gjelder…..

Fremover så skal jeg dele med dere hva jeg har gjort, hva som hjalp meg og litt tanker rundt dette. Mange har spurt om symptyomer og hvordan de vet at de er på feil vei, jeg vil dele min erfaring med dere. For en ting er sikkert; dette trenger å komme mer opp på dagsorden og helsevesenet der ute har ikke nødvendigvis så mye å bidra med….desverre.

Jeg er faktisk glad for at jeg ble henta i ambulanse, glad for en erfaring rikere og glad for at livet selv satte en stopper for min crazy hverdag ♥

Glad ambulansen hentet meg!

En lysstråle tvang seg inn under rullgardinen, ute er det lyst og varmt. Sommer. Rommet gikk rundt og rundt i en enorm fart. Jeg grep tak i madrassen, men det ville ikke stoppe. Karusellen gikk fortere og fortere, det eneste jeg ville var å komme meg av. Slipp meg av! STOPP! Ellers kaster jeg opp. Jeg hadde ikke før fått tenkt tanken før det skjedde… (les hele innlegget http://drommeverden.blogg.no/1481638355_superwoman_falt.html )

(Bildet er tatt av min datter denne morningen❤)

Det er nå 2år siden denne morningen. Dagen som skulle sette en stopper for livet mitt, drømmen min og for meg. Vendepunktet. Jeg husker det som det var igår, men allikevel føles det ikke ut som dette skjedde meg. Nesten en ut av meg selv opplevelse. Men hvis dette var å treffe veggen, så traff jeg den med et smell!

(Du kan lese saken i Nettavisen…)

Denne opplevelsen var skremmende, men allikevel så er jeg glad for at det skjedde. Kroppen hadde forsøkt å si fra lenge, men jeg skjøv det bare tilside. Kjente ikke etter. Tilslutt valgte kroppen å trekke ut kontakten, jeg deiset i veggen og ble liggende. Herfra var det bare å forsøke å reise seg opp igjen, steg for steg.

I bunn og grunn er jeg glad for at det endte slik. Det satte en stopper for livet jeg levde da. Jeg fikk en billett ut av hamsterhjulet. For som jeg nevnte for dere; jeg jobbet utrolig mye, mange flere timer i døgnet enn andre visste om. Til og med Kristian visste ikke hvor mange timer jeg jobbet i døgnet, for jeg var gressenke da også. Jeg gikk på autopilot, lent fremover og alltid på hugget etter mer. En livsstil ingen kan leve i lengden. Jeg klarte ikke å leve i nuet, men var alltid på vei til neste steg. Eller neste på to do lista. Ja, for jeg levde etter lister! Jeg elsker fortsatt lister for struktur er en del av meg, men jeg lever ikke slavisk etter de. I hverdagen så glemte jeg å nyte, føle, smake og høre. Sansene våre. De er viktig å bruke.

Det kan være greit å tenke etter: Klarer du å nyte den koppen med varm kaffe? Hva smaker den? Gir den deg meg en følelse?☕

Ta deg tid til å nyte og oppleve øyeblikkene. De kommer ikke tilbake. Og husk at alle disse øyeblikkene er selve livet

Det har nå gått 2år. Hvordan er formen idag? Det får dere vite i neste innlegg….

Going back to my roots✨

Oooohhh! Gjett hva jeg gjorde her om dagen! Jeg var på interiør innkjøp hos leverandører. Ikke til butikken min, men jeg var med noen gamle kollegaer fra bransjen. Utrolig koselig å catche opp. Og ikke minst føle at jeg var på innkjøp, uten å bruke penger!

Jeg får ofte spørsmål om jeg savner butikken min. Og det er jo klart jeg gjør! Tredje babyen min💙 Men det er helt til jeg kommer på all jobben som følger med butikken. Gjerne all jobben ingen andre ser. Og all usikkerheten. Og risikoen. Innkjøp, utpakking av nyheter og styling er noe av det som gjorde jobben spennende. Det er også den delen av jobben folk ser, og som de fleste tror jobben består av. «Du er så heldig som kan dille og dalle hele dagen» fikk jeg ofte høre fra kunder. Desverre er det bare en liten del av jobben.

Jeg savner den delen av jobben. Og jeg savner kundene mine, kollegaer i bransjen og ikke minst det å få hjelpe kunder med å «innrede» hjemme. Men alt i alt så savner jeg ikke butikken min. Rett og slett fordi en altfor stor del av det å drive var «jobben bak» butikken, og tilsammen tok dette utrolig mye tid. Jeg har ført logg over noen av mine arbeidsdager. Planen var å la dere lesere følge meg en dag. OMG! For et rotterace! Jeg blir nærmest flau. Kanskje jeg skal dele med dere en dag!?

Jeg kan konkludere med at valget jeg tok var et godt valg❤ Jentene har fått en mamma som er mer hjemme, og tilstede. Også må jeg innrømme noe: jeg er ganske forelsket i businessen jeg bygger opp hjemmefra❤ I tillegg så får jeg jobbe noen dager i en interiør butikk så da får jeg dekket det jeg savnet fra min egen butikk. En fin balanse!