Mammahjertet mitt smeltet❤

Her om dagen så var det duket for tannlege time for Marielle. Hun hadde telt ned til timen i 2 uker! Ja, ikke vet jeg, men vi får håpe denne iveren fortsetter. Jeg er litt usikker på hvorfor hun var så ivrig. Om det var spenningen over noe nytt, fordi hun har sett storesøster være der, eller om det rett og slett er gleden over å få en gave etter endt time. Ikke vet jeg, men det er ihvertfall sjelden jeg ser henne så spent.

Hun hoppet opp i den store tannlegestolen. Lille jenta. Tannlegen tittet rundt og skrøt av fine tenner. Men besøket var over nærmest før det begynte. Herremin var det alt, tenkte jeg. Så lite å glede seg til i 2 uker… Men Marielle var like blid, spent og fornøyd. Og smilet gikk nesten rundt da kurven med gaver kom frem. Hun valgte en ring med rosa sten. Sånn typisk tannlege-ring! Husker dere? #nostalgi

Jeg husker selv hvor stas jeg synes det var å få «premie» etter endt tannlege eller legetime. Og tid alene sammen med mamma. Og nettopp det vil jeg også føre videre til mine. Så vi endte opp med både premie og cafe-besøk. Det er ikke de store tingene som teller, men det å lage minner. Herremin som vi koste oss på cafe! Mange gode samtaler, godsaker og ikke minst fnising💞

Vi fortsatte kosen hjemme. Marielle ville lage hus til de små bamsene sine. Perfekt å male en gammel sko-eske. Hun satt og malte i nærmere 2timer! Viktig å male esken oppi så de skulle få det ekstra koselig❤ Imens fikk jeg unna en del kontorjobb. Det er nettopp slike dager og øyeblikk som gir meg motivasjon til å stå på i jobben min. Muligheten for en fleksibel hverdag. Takknemlighet for å kunne gi Marielle en slik kosedag, bare meg og henne- uten å måtte levere henne i bhg etter endt tannlegetime fordi jeg måtte tilbake på jobb. Isteden kan jeg fylle flere gode minner i hjertet mitt❤

Den kvelden da jeg la henne sa Marielle: tusen takk for verdens beste kosedag, mamma❤ og akkurat da tror jeg mammahjertet smeltet❤

Så tapper….

Telefonen ringer, det er skolen. Mammahjerte gjør et ekstra dunk. Pernille har falt og slått seg. Alle mammaer sitt mareritt….

Jeg ser at smertene er mer enn et fall. Hun pleier å tåle en del. Hun vrir seg, tårene renner stille, men så tapper❤ vente til legen åpner etter lunsj, en sjekk og vi blir sendt videre til sykehuset. Vente litt, røntgen og deretter vente vente vente. 4 forskjellige venterom. Etter 7 timer fra jeg hentet henne får vi komme inn til røntgen legen. Brudd i kragebenet…

Vi rakk å kose, trøste og ha flere fine samtaler på de timene. Kjedsomme timer, men alikevel så fine og lærerike. Pernille undrer og spør mye, og kan fortelle meg både det ene og det andre. Mange spørsmål om sykehus, sykdommer og flere runder med ambulanse folk som haster forbi i gangene. Nye pasienter. Da er da vi vet at vi er heldige midt oppi det hele. Vi snakker om at noen pasienter kommer foran henne i køen for det handler om liv. Hun spør, tenker og kommer med mange tanker. Hva om? Hvis? Dersom? Tenk om? Jeg tenker at det er bra for barn å få se, vite og oppleve at det er noe mer enn det vi ser til vanlig. Vi snakker om andre barn som må tilbringe uker på sykehuset, kanskje bo der i perioder. Da skyter Pernille inn: men mamma, jeg har egentlig ikke SÅ vondt. Det går bra med meg❤

Og det gjør det også, til tross for et brudd. Et par uker med fatle så er hun nok snart tilbake både i lek, løp og ser verden mer stående på henda❤

Verden er litt mer enn sort- hvitt og det er greit å bli påminnet det innimellom!

Ha en fin fredag og helg!

Vær mentalt tilstede!

Første skoledag for Pernille, jeg husker dagen som det var igår. Nå har det seg slik at det var ikke akkurat igår hun startet på skolen, det er allerede gått 3(!) år. Nå har hun akkurat avsluttet 3.klasse, og har sommerferie. Dette skoleåret har gått fort akkurat som andre år, men samtidig har det gått saktere. Hvorfor? Jeg har mentalt vært tilstede. Det er stor forskjell på å være tilstede og mentalt tilstede. 

Jeg tok et valg for ett år siden, og la ned butikken min. Det var et kjipt og skikkelig vanskelig valg å ta. Butikken hadde jeg startet opp fra bunnen av, sett den vokse og på mange måter så var det min baby nr.3. Og ikke minst min drøm. Men når jobben tærer deg i alle ender så må en endring til. Siden det var min butikk, jeg som jobbet mest og styrte den så var det ikke så mange muligheter for andre endringer enn å legge den ned. Jeg ville ikke bare eie og ikke drive den. Alt i alt så var det absolutt det mest riktige valget jeg kunne ta.

Familien og meg selv har fått nyte godt av denne avgjørelsen. Dette året har vært tøft, men samtidig et av de beste årene i mitt liv♥ Jeg har lært meg selv å kjenne, på godt og vondt. Jeg har bygget meg opp til å bli sterkere enn før, både fysisk og mentalt. Og jeg har lært barna mine å kjenne mer enn før. To dager i uken har Pernille kommet hjem til lunsj, hjelp til leksene og tid alene sammen med meg. Vi har hatt de gode samtalene, som mange glemmer eller ikke har tid til i en hektisk hverdag. Hun har fått unna lekser så hun kan ha leksefri de andre dagene. Det har gitt rom for tid til cheerleading, og mer fritid. 
Jeg er så takknemlig for at jeg hoppet av hamsterhjulet for ett år siden. Eller det vil si jeg tryna skikkelig og rulla ut av hamsterhjulet, nærmest livløs. Det tvang meg til å gjøre en endring. Jeg visste ikke at en endring ville ha så mye å si for meg og mine. Det er deilig å kjenne at jeg har overskudd, glede og er lykkelig innerst inne i magen:) Det unner jeg alle. Nå bygger jeg opp en business hjemmefra, hjelper andre mennesker med en bedre helse og hjelper andre med å se at det finnes muligheter om man vil ha en endring. Barna mine er viktigst og de trenger meg på alle plan, både fysisk og mentalt. 


Lever du i hamsterhjulet og kjenner at du vil eller bør gjøre en endring? Da vil jeg gjerne høre fra deg, det kan være muligheten jeg sitter på også er noe for deg. Ting blir ikke bedre før du selv foretar deg en endring. [email protected]

9år har gått…❤

Hipp hipp hurra for Pernille vår idag💞 9 år er gått siden jeg ble mamma for første gang. 9år!! Tiden går fort, men jeg kan ikke si hvor ble tiden av? For på mange måter så føles det som en evighet siden når jeg ser på gamle bilder. Og et annet liv. Så mye har skjedd på disse årene. Vi har flyttet fra Flateby og skapt oss et nytt liv her i Åmot. Nytt hus har vi bygd og et barn til har vi fått. Jeg har startet butikk, bygd den opp og lagt den ned. Pernille har startet på skolen og begynner snart i 4 klasse😱 Men jeg har ikke blitt noe eldre, bare mer erfaringer på rompa.

Jeg er så takknemlig for å få være mammaen din Pernille💞 Du er omsorgsfull som få, storhjertet og snill. Sprekere enn mora di noensinne har vært der du turner rundt. Araber, stå på henda, ned i bru, og gudene vet hva alt heter. Marielle er heldig som har en storesøster som passer på, leker og koser💞 Du er klok, står på og vil komme langt her i livet. Mammahjerte bobler over💞

Pernille er dagens helt, og kan ha et liv på samvittigheten <3

♥God morgen 1.advent! En tankefull morgen her i huset. Jeg sitter alene på kjøkkenet med julemusikk, pledd, julekaffe og tente lys. Takknemlig for alt jeg har. Du vet når du kjenner en sånn indre lykke? Den er godt å kjenne på. Det ble ikke pyntet til jul her igår for kvelden tok en litt annen vending enn planlagt. Så det blir dagens oppgave. Jeg har allerede funnet frem pepperkaker og gløgg. Og ungene skal få være med å henge opp julestjernene. Gleder meg♥

På vei hjem fra kino igår og nesten hjemme så tok kvelden en litt annen vending. Røyken lå som en lett tåke over fotgjengerfeltet  i strandgata. Brenner det noe sted eller? sier jeg høyt i bilen. Ja! Mamma se der inne! roper Pernille. Vi så litt flammer innenfor det ene vinduet, akkurat som en vegglysestake med mange telys som hadde tatt fyr. Jeg hev bilen inn til siden for å ringe Brannvesenet, klokken er 18.10. Husker du nummeret eller, Pernille? (Vi har terpet en del på dette med nødnummer). Ja ring 1-1-0 ! Jeg klarte nesten ikke å ringe for jeg slet med å finne tastaturet på iphone, det er sjelden jeg ringer nummer som jeg ikke har lagret. Snakk om å være stresset da! Mens jeg snakker med 110 så blir brannen inne på veggen borte og jeg synes det kun ser ut som det ryker fra pipa. Jeg sier dette til han på telefon og tenker at jeg har overreagert på det hele. Hva om det bare hadde kommet litt ekstra røyk ifm opptenning i ovnen? Vel, nødetatene var allerede på vei så de ville sjekke. Jeg gikk over veien for å ringe på døren, men det var ingen ringeklokke der og døren var låst. Dette er et stort butikklokale hvor de bor i 2.etg så det er ikke lett å få kontakt med de der oppe. Kort tid etterpå kommer en brannbil og en brannmann finner tilslutt inngangen på baksiden av huset. Han kommer ut med en mann på over 90år som bor der. Du har gjort det rette for det er en del røyk der inne, ulmebrann, sier brannmannen. Jeg hjelper til med å få mannen inn i bilen, han er helt fortumlet. Han vil inn igjen for å hente noe, men jeg forteller han at det er farlig røyk der inne. Bare inn i 1.etg da, i butikken, sier han. I ettertid skjønte jeg at det var nok alle de gamle veteranbilene som stod parkert i 1.etg han mente. 

Det tok ikke lange tiden før det kom den ene brannbilen etter den andre. 3 store brannbiler ifølge min datter på 3år. Politi og ambulanse kom også. Bilen min ble parkert inne så jeg tok med meg jentene mine litt unna for å se på. Der stod også journalisten fra Bygdeposten og Pernille var ivrig med å fortelle. Hun fortalte i minste detalj hva vi hadde gjort, at hun husket nummeret og at vi hadde reddet ut den gamle mannen. Jeg heter Pernille og søsteren min heter Marielle, begge med 2 L`er . Hun stod der skolerett i ryggen og forklarte. Mammahjertet mitt eksploderte nesten♥ 

Da klokken nærmer seg 19.30 så får jeg kommet ut med bilen. Da kommer brannmannen bort, han som kom først til stedet. Nå har dere et liv på samvittigheten, sa han. Dere har reddet den gamle mannen. Tenk at han satt i stolen sin og ante ingenting. Jeg blir uvel bare av å tenke på det. Det var mye røyk utenfor akkurat da vi kom, men det var ikke like mye røyk etterpå. (se bildet over, der ser man kun litt røyk ved pipa). Først da vi dro tok det seg opp litt med røyk. Det er ikke sikkert at noen andre forbipasserende hadde tenkt over at det kunne være en brann der inne, bare røyk fra pipa. Vi må ha passert akkurat i grevens tid! Hvorfor det var mye røyk akkurat kl.18.10 men ikke etterpå, før en time etterpå har jeg ingen anelse om. Noen ting i livet er vel bare meningen, tenker jeg.
Jeg dro ned igjen etter at ungene var lagt. Her hjemme gikk jeg bare rundt å trippet og fikk ikke roet meg. Under ser dere synet som møtte meg. Full fyr!! Tenk at det har bare røyket i 1-2 timer før det tok fullstendig fyr. Noe sier meg at vi kom virkelig i grevens tid. Jeg er glad for at jeg fulgte magefølelsen og ringte en gang for mye enn en gang for lite. Det er trist at mannen har mistet sitt hjem og alt innboet. Og det er trist for Åmot som har mistet noe nostalgisk. Kolberg & Nystrøm bygget har jo alltid vært der. Det var der vi fikk handlet alt fra dame, mann og tekstiler før i tiden. Vi er mange som har minner fra dette bygget. Selvom det ikke var noen drift der nå så inneholdt det mange minner♥ 

 

Karuseller, orden og reda!


God morgen mandag! Vi har hatt en så fin helg. Ikke bare har været vist seg fra sin beste side med sol, men vi har kost oss masse. Lørdag var det Marielle sin tur til å ha en alenedag med meg. Dagen inneholdt karuseller, is, lek og kos. Hele jenta var et eneste stort smil! Hun løp fra karusell til karusell, jeg hadde kastet opp av mindre. Gøy å se hvor selvstendig og tøff hun er. Veslejenta er ikke så liten lenger. På vei hjem hang hun med hodet, helt utslitt:)

Skuffer og skap her hjemme har fått en skikkelig opprydding. Ting er satt i system og det er jo en fryd. Nå finner jeg igjen det jeg leter etter. Vi har en lang liste over ting som skal ryddes, fikses og små prosjekter denne høsten. Nå er vi godt igang! Elsker å kunne krysse av på listen. Det gir meg mer ro og orden i hodet også. Flere som kjenner det til? Ting som henger over en blir fort til belastning og stress.

Mandag og nye muligheter. Jeg elsker mandager og en ny start!
 

Mamma, er du hjemme nå???


God kveld! Første skoledag er over for de fleste skolebarn idag. Stort for de små uansett om det er første skoledag i 1.klasse eller 3.klasse som det var for Pernille sin del. Stas å se igjen alle i klassen, snakke om sommerferien og få nye bøker. Jeg husker selv hvor sprekkeferdig jeg var etter å fortelle om min sommerferie, og høre hva alle andre hadde gjort. For ikke å snakke om hvor stas det var å møte opp i nye skoleklær! Pernille har fått en del nytt i sin høstgarderobe, men siden sommeren er her for fult igjen så valgte hun er sommerkjole som ikke var ny. Men hun var strålende fornøyd og selvfølgelig verdens fineste♥

Pernille har ikke SFO på onsdager. Siden januar har hun tatt bussen hjem og vært 1-2 timer alene hjemme. Dette har hun ønsket selv og vi har hatt det som en liten prøve. Hun smører seg mat selv og gjør lekser, ihvertfall prøver. Etter det har hun fått lov til å leke på rommet sitt eller se på TV. Det har gått strålende! Nesten hver gang har leksene vært gjort til sitt fulle, og hun var så stolt. 

Idag vurderte jeg å reise ut så hun fikk komme hjem alene, men så passet det seg best å jobbe hjemmefra. Jeg satt på terrassen da hun låste seg inn inngangsdøren her hjemme. Hun kom rett ut på terrassen siden døren stod oppe. “Mamma, du er hjemme!”, ropte hun. Deretter løp hun mot meg og ga meg en god klem og ropte jippi. Jeg spurte om hun egentlig ville være alene hjemme. Hun hadde håpet at jeg var hjemme og ville ikke at jeg skulle åpne butikk igjen. ALDRI! “Jeg elsker faktisk at du er ferdig med den butikken mamma og vil ikke at du skal jobbe igjen”, sa hun. Sterke ord fra en liten jente. Men det er av fulle folk og små barn man får høre sannheten. Er det ikke?

Jeg satt igjen med en klump i halsen, litt vondt i magen og tårer i øynene. Nok en bekreftelse på at valget mitt var rett♥


Resten av dagen ble fylt med lek ute, middag ute, bading i bassenget og mye fjås og fjas sammen med begge jentene mine. Pernille står på henda, hodet eller slår hjul sånn ca hele tiden. Hun er blitt skikkelig flink! Nå ønsker hun å begynne på dans, jeg har foreslått cheerleading for henne. Hun visste ikke hva det var så jeg viste henne litt. Ungen lå på gresset og bare lo og lo. Mye mulig hun er bittelitt flinkere enn meg. Haha! Men dere, er det noen som vet om noe i nærheten av Modum, eller i Modum? Tips meg gjerne:)
 

Den fineste tradisjonen før skolestart!


Det nærmer seg skolestart igjen. Det skal bli godt for både liten og stor. Ferie er kjempedeilig, men hverdagen er jammen meg best. Godt det er hverdagene det er mest av. Jeg elsker rutiner! Begge ungene er fortsatt i litt ferie-modus. Marielle sover til både 08 og 09 for tiden, selv når hun blir lagt til vanlig tid. Det er ikke lenge siden hun våknet i 06-tiden. Så det skal jeg ikke klage på! Men hun har blitt så glad i å sove og jeg gruer meg litt til å vekke henne. Til uken er det dags!

Da jeg var liten var det ikke bare skolestarten jeg gledet meg til, men også tiden rett før. Jeg og mamma var alltid på en shopping tur rett før skolestart. Litt nytt skoletøy, høstsko, varmere jakke og noen nye blyanter var alltid stas. Første skoledag var jeg ny fra topp til tå. Jeg var så stolt! Ikke bare var det ekstra stas med nye klær, men selve dagen var like stas. En hel dag alene sammen med mamma hvor vi soppet, spiste på kafé og is før vi dro hjem. Jeg husker det som om det var igår! 

Dette er en tradisjon jeg har ført videre med Pernille. En mamma og Pernille dag. Vi har snakket litt om det i sommer og når det begynte å nærme seg dagen så telte hun ned. Hun husket så godt dagen vår ifjor. Minnet meg på den blyanten med blomster på som hun da fikk. Mammahjertet glødet da altså♥ Tenk at hun husket en blyant, mer skal det ikke til. Det ble noen nye blyanter i år også, en bok, litt klær og en deilig lunsj. Vi måtte kjøpe med en kjole til lillesøster også, ellers ble det urettferdig mente Pernille. Verdens beste storesøster♥

Aller viktigst fikk jeg en dag sammen med store-pie min♥

Endelig 8ÅR

Hipp hipp hurra for Pernille min❤ endelig er dagen her, den har du ventet på lenge. 11.mai har du telt ned til lenge nå. Du fyller 8år. Solen skinner fra skyfri himmel og varmen kjennes godt på kroppen. Det tar meg 8år tilbake i tid. En varm helg i mai måned hvor mamma og pappa brukte hele lørdagen på å legge ferdig plen og plante blomster. Det var første sommeren i det nybygde huset vårt. Ryggen verket og jeg fikk kynnere for hver lille bevegelse. Men ferdig skulle vi bli. Den kvelden ble vi bedt bort til et vennepar i samme gate, grillmat og kos ute i den varme sommerkvelden. Jeg følte meg anderledes, men "pinte" meg gjennom kvelden.

Tidlig neste morgen gikk vannet, 14dager før termin. Noen timer etterpå så du dagens lys. Livet vårt ble snudd på hodet. Aldri før har jeg kjent på en slik kjærlighet❤

Gratulerer så mye med dagen mammas store, lille skatt! Og pappas prinsesse. Det har du alltid vært og kommer alltid til å bli.

Nå er det straks tid for storinnrykk her hjemme. Bursdagsfest ute på terrassen🎉

Jeg måtte knuse drømmen til datteren min….


Eldstemann fyller 8år om en uke. Hun storgleder seg til å feire dagen sin med alle jentene i klassen. Dagen er planlagt for en stund siden. Pernille vet akkurat hvordan hun vil ha det. Men igår gikk nesten drømmen i vasken…

Jeg planlegger uke for uke, som beskrevet i forrige innlegg. Siden hun har bursdag neste uke så begynte jeg å planlegge litt innkjøp og annet i hodet mitt igår etter middag. Det var da jeg kom på det! Innbydelsene måtte være klare samme kveld for skolen er stengt torsdag og fredag. Hun måtte levere de onsdag på skolen. Og jentungen var ikke engang hjemme, men på besøk hos en skolevenninne. Jeg hev meg rundt, fikk plassert minstemann i bilen og kjørt for å hente. Selve hentingen tar aldri bare 5 min…

Vel hjemme igjen fikk jentene en kjapp dusj og pysj på. Så var det duket for å lage innbydelser. Det jeg ikke hadde tatt høyde for var at Pernille hadde en klar formening om hvordan de skulle se ut..Hun ville klippe ut en stor kjole til hver og skrive tekst inni. Jeg skjønte fort at det hadde vi ikke tid til, desverre. Vi ble enige om å tegne en kjole og kopiere den opp. Hun tegnet, tegnet, nytt ark, tegnet, nytt ark, tegnet. Vel tiden gikk og det gjorde også klokken. Tårene trillet, hun klarte ikke tegne kjolen slik hun ville. Jeg ville hjelpe, men dette skulle hun klare selv! Etter mye om og men måtte jeg drepe hele ideen. Vi kom aldri til å bli ferdig. Hun har bursdag en gang i året, dette så hun veldig frem til og jeg måtte drepe ideen. Snakk om å føle seg som verdens verste mamma! 

Jeg fant frem scrapbook kassen min. En kasse full av masse gøy som aldri blir brukt. En kasse hun så gjerne vil leke med, men ikke har fått lov til. Før nå. Ruller med klistremerker ble tatt ut, hun smilte fra øre til øre. Jeg printet ut innbydelser og hun klistret på et klistremerke til hver. Nøye valgt ut av henne. Alle fikk forskjellige klistremerker. Og sirlig håndskrift. 

Min eldste gulljente la seg med et smil om munnen♥

Selv sitter jeg igjen med den verste følelsen. Hvordan kunne jeg la denne opplevelsen oppstå. Jeg som elsker å planlegge og ha alt på stell. Bursdag er stas og jeg vet hvor mye det betyr for barna. Pernille er veldig lik meg, hun er en visuell person som ser for seg alt. Gjerne ned til minste detalj. Det er ikke lett å kombinere mammarollen, husmorrollen og gründerrollen. Det fikk jeg smake veldig på igår. Hodet mitt koker for tiden, jeg har ikke kontroll lenger og det skremmer meg. Igår glemte jeg månedens jentekveld og idag skulle jeg på styremøte før jobb, men det viste seg at egentlig var igår. Hurra meg rundt!

Mange av dere lesere betegner meg som supermamma eller superwoman. Det er ikke sjelden jeg får kommentarer, meldinger eller får høre det av kunder i butikken. Vel, her ser dere den virkelige meg. Det kan virke som jeg har full kontroll, mange baller i luften og rekker over alt. Men nei, jeg er en normal mamma som også glemmer og har altfor liten tid. 

Hva er viktigst her i livet? Barna mine♥

Del gjerne om du føler for det.